— Jeg blir helt lammet i kroppen bare av å tenke på buss, sier en 50 år gammel dame som ønsker å være anonym og fortsetter.

— Jeg blir svett, får hjertebank, blir kvalm og svimmel og til slutt blir synet mitt dårlig.

Slike tanker og reaksjoner er det mange som får på grunn av bussen, ifølge psykologspesialist ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, Fana (BUP-Fana), Kristin Oeding.

— Bussangst er ingen egen diagnose, men det å reise med buss kan vekke flere former for angst. Det kan oppleves som en presset situasjon, der man har få valgmuligheter og liten grad av egenkontroll, sier Oeding og fortsetter.

— Du skal betale. Du skal stå eller sette deg. Du blir observert. Du må reise deg mens andre ser på deg. Noen opplever at tanker på dette vekker angst. Noen kan til og med oppleve å få panikk.

Jeg har prøvd alt. Terapi, lykkepiller, men det er ingenting som hjelper.

50 år gammel dame

Redd for å ta buss

Hun har snakket med flere ungdommer og også voksne som har store problemer med å bruke bussen.

— Noen sammenligner sine opplevelser med å fremføre noe foran en stor forsamling. De opplever angst for å ikke klare å gjøre det som forventes av dem. De kan være redde for å dumme seg ut. De kan bli redde for å besvime, få pustevansker eller kaste opp, sier hun.

Hun forteller også at noen kan oppleve angst for å bli smittet på bussen og derfor er redde for å stå tett innpå andre. Andre kan fortelle at de er engstelige for å ikke komme seg av bussen, fordi de blir hemmet av tanker om alt som kan skje.

— Mange prøver å løse angsten ved å unngå det de er redde for. Dette oppleves positivt i øyeblikket, men er den verste måten å løse problemet på på sikt. Angsten vil da få anledning til å vokse og utvikle seg, og livsutfoldelsen blir begrenset.

Gleder seg til Bybanen

Kirsten Lysen har jobbet som mobilitetsrådgiver i Bergen kommune i mange år. En av oppgavene hennes er å prøve å få folk til å reise miljøvennlig. Ute på stand har hun kommet i snakk med folk som sier de har angst for å kjøre med buss.

— En kvinne fortalte at hun hadde busskrekk. Hun gledet seg til Bybanen kom, fordi den ikke var så trang som bussen, sier hun.

Også informasjonssjefen i Tide Buss Kaare Enæs, kjenner til fenomenet.

— Vi vet ikke hvor utbredt dette er. Men det finnes nok dessverre folk som plages med dette, sier han.

Hemmer hverdagen

Psykologspesialist Oeding sier at enkelte kan bli så hemmet av sin angst at de ikke kommer seg på skole, treffer venner eller gjør det hverdagen sier at du skal og som hører til alderen.

— Hvis angsten begrenser den daglige utfoldelsen er det alvorlig, sier hun.

Den 50 år gamle damen har hatt agorafobi siden hun var 20 år og er også en av dem som har store problemer med å komme seg ut av huset sitt.

— Jeg har prøvd alt. Terapi, lykkepiller, men det er ingenting som hjelper, sukker hun.

I dag går hun i terapi en gang i måneden i byen. Hun tror hun kunne vært kvitt angsten dersom hun hadde fått hjelp tidligere.

— Hjelpen kom altfor sent. Hadde hjelpen kommet tidligere, ville livet mitt vært et helt annet, sier hun.

God behandling

I dag bruker Oeding og flere andre ved BUP-Fana kognitiv atferdsterapi i sin behandling av angst hos barn og unge. Det vil si at det fokuseres på helheten mellom tanker, kroppslige reaksjoner og atferd, og hvordan disse gjensidig virker inn på hverandre.

— Både forskning og klinisk erfaring viser at denne behandlingen er effektiv i behandling av angstproblemer. Man trener på å møte vanskene litt og litt og opplever gradvis kontroll over situasjonen, sier hun.

Angstproblemer forsvinner sjelden av seg selv, bortsett fra det man kaller naturlig utviklingsangst, som det å være redd for mørket og monstre.

— Vi ser at angst kan utvikle seg videre og kan føre til blant annet depresjon hvis den forblir ubehandlet.