Vik i Sogn:

Det er åttende året at oldefaren fra Sørøya i Finnmark pakker campingbilen for å dra til Vik og fiske. Og da snakker vi ikke om dagstur. Hvert år bor Karlsen på campingplassen i Vik i tre stive måneder og fisker laks hver eneste dag.

Han begriper ikke at galninger som han selv har noe i avisen å gjøre.

— No har dokker altså så jævla lite å skrive om at det går ut over mæ.

Så langt i sesongen har Karlsen ikke engang noen gode fiskehistorier å fortelle.

— Men det har han kar'n på anner sia av ælva. Han tok ein på 8,9 kilo i går.

Finnmarkingen nikker over mot fluefiskeren i vadestøvler som bokstavelig talt står i elveosen og kaster utover mot sjøen.

John Karlsen fisker med sluk. Slukfiskerne holder litt avstand til de litt finere fluefiskerne, men er høflig på nikk med dem.

Solid kilopris

— Hvordan fant du ut at denne elvemunningen i Vik måtte være en lur plass å bruke en fjerdedel av året?

— Æ læste ei lita annonse om den her plassen da æ va' på besøk i Bergen før åtte år sia. Og så e' det faktisk ikke så mange lakseælve som e' tepassa før hændikæppa. Nåen plassa e' det jo. Men der e' det ikke fesk.

I Vik får Karlsen i hvert fall fem - seks laks i året, og rekorden er foreløpig på åtte kilo.

Akkurat nå bruker han en blank spinner på 25 gram med litt gult og rødt på.

— Æ har fådd fesk med den hær sluken før, men egentli' e' det møresild dæm bruke alle hær.

Han kikker bort på en ungdom som nøyer seg med å være slukfisker fordi fluefiske er noe ordentlig jåleri.

Konstruer hjelpen selv

Hundre meter med støpt underlag langs elven er alt som skal til for å gjøre John Karlsen til en selvhjulpen laksefisker av det ekstremt tålmodige slaget.

— Ein gærning som gjør slike ting som mæ, kan ikke basere sæ på at han må ha hjælp te nåkka.

John Karlsen har innsett at det ikke er fryktelig mange fruer eller oldebarn som orker å kjøre landet på langs for å fiske i tre måneder. Han har derfor bygget om rullestolen selv slik at setet kan skyves sideveis og gjøre fiskingen enklere. En egen konstruert liten heis, sørger for at han kommer seg inn med stolen i campingbilen. Den har stått parkert på samme sted på campingplassen i Vik i åtte fulle somre.

Myggfritt og fint

— Du kjenner vel etter hvert alle i Vik?

— De veit det e' alltid mange som føle dæm kjenne ein gærning som mæ, men æ kjenne helst bærre dem som feske. Og det e' no samme gjengen år ætte år.

— Men de er her ikke hver dag i tre måneder?

— Nei, e' du gal. De fleste e' jo normal og dæm bor no rundt her. Kjæm dæm fra andre plassa så reise dæm no som regel rundt og feske på mange plassa.

— Men du vil fortsette å komme hit å være hele sommeren?

— Du veit om vinter'n sitt vi no der oppe i uvær og mørke så længe at vi opparbeide oss ei forfærdelig utfartstrang. Og hit tel Vik kan æ komme å feske uten å bli plaga med mygg. Det e' kje mulig nordpå.

Her kan du besøke BT-båten

VIK ER UNIK: - I Vik har dæm heldigvis ikke solgt lakseelva tel tyske direktøra. Og dæm har tilrættelagt for rullestolbrukara i et området hvor de faktisk e' mulig å få laks, konstanterer John Karlsen, fornøyd.
Christiansen, Roar