SILJE-MARIE LOKØY VESTVIK

— Se! Fakne! Den er det jeg som har laget, utbryter Eirik Fotland i 2AAD på Sandsli, mens han blar i ordboken han har vært med på å lage.

Noe vi sier når vi kommer ut for en irriterende situasjon heter det om «fakne» i «Slangordboka 2005». Den lille boken lister over 1500 ungdommelig ord og uttrykk fra hele landet, til hjelp for foreldre og andre som ønsker å forstå norsk ungdom i dag litt bedre.

— Fakne er en slags pen omskrivning av «faen», forteller elevene fra Sandsli.

Da Kunnskapsforlaget utfordret elever fra ungdomsskolen og den videregående skolen til å sende inn sine ord og uttrykk, ditchet ikke daværende klasse 1AAD utfordringen. I en hel time på datarommet sendte gruppene inn ordene de bruker til daglig. Den timen lærte norsklærer Per Cook seg en hel del nye uttrykk.

— Det var en del jeg ikke kunne fra før, ja, humrer han og forteller at de 28 elevene hadde mange flere forslag enn forlaget ba om.

— Det viser bare at treffer du elevene hjemme, så går det av seg selv. Noen av dem måtte jeg jage ut av datarommet, sier norsklæreren.

Teit med for mye slang

— Slang er ord vi har utviklet sjøl, eller ord som har andre betydninger, sier Camilla Vangås.

— Sånn som ikke de voksne skjønner, supplerer klassekameratene.

— Å snakke helt vanlig er kjedelig. Det handler om å passe inn, eller for eksempel skape personlig image, forteller elevene i 2AAD.

— Det er liksom vår ting, ungdommens ting, sier Marie Samal.

Slang bruker de mest sammen med venner, og sjelden i alvorlige stunder.

— Jeg bruker aldri slangord sammen med mamma og pappa. Med kompiser blir vi mer avslappet, sier Ragnar Alexander Morken.

Men for mye slang kan fort bli teit, selv med kamerater. Og bruker du ordet for ofte, dreper du det.

— Sånn som noen østlendinger snakker er altfor mye. Det er gatespråk på en måte, og blir så mye slang at vi ikke forstår det, forklarer 17-åringene.

Ønsker seg ikke ordbøker

Sandslielevene har noen ord som er helt interne koder i vennegjengen, som for eksempel betyr å gå drikke alkohol, uten at vi skal røpe dem i avisen.

— Men chille, fett, digg og sigg er jo sånt som alle forstår, sier 17-åringen.

— Hør da! Ghost poop - å bæsje uten spor i ræva. Ææsj! sier Eirik. Det uttrykket var helt nytt for elevene på Sandsli.

For utenforstående kan mange av ordene være temmelig uforståelige. Furu kan for eksempel også bety dust. Når du skriver «dust» på mobilen, er «furu» det første forslaget som kommer opp, nemlig. Andre uttrykk er inspirert av nyhetsbildet, slik som «å få tsunami på øyet» (å le så du griner), eller demonstrerer kreativ lek med språket («aleinsom», «babbe»).

Ass/assa, bøffe, chill/chille, digg, fet/fett, fresh, keeg, konge, kødde og schpaa/spa er de ti ordene som forekom oftest blant innsendelsene til årets Slangordbok.

Nå konkurrerer Sandslielevene med andre skoleklasser i Norge om premier på 10.000 kroner, engelske ordbøker og i-pod minis.

— Kult vi vinner noe, men jeg håper det ikke blir ordbøker, smiler Sigbjørn Øvrebøe.

IKKE BØFF: Det manglet ikke på entusiasme da elevene i 2AAD ble bedt om å komme med forslag til Kunnskapsforlagets slangordbok. Camilla Vangås bøffer ikke. <br/>Foto: JAN M. LILLEBØ