Det nye laboratoriebygget på Haukeland Universitetssykehus har et enormt behov for kjøling på dagtid. Om natten er behovet mindre, men i stedet for å investere i mange energikrevende kuldemaskiner har sykehuset valgt å la to maskiner gå døgnet rundt. Overskuddskulden fra natten blir brukt til å fryse ned vann. På dagtid smeltes isen og isvannet brukes til å kjøle ned den store glassbygningen.

— På dagtid dekker istankene 50 prosent av kjølebohovet, sier Eivind Iden, avdelingsleder i Sweco som har hatt ansvar for varme og kjøling i det nye sykehusbygget.

Fem laboratorier som tidligere var spredt utover sykehusområdet er nå på plass i det nye bygget.

— Bygget er fult av teknisk utstyr som avgir store mengder varme. Laboratoriene bruker store analysemaskiner, sentrifuger og maskiner for gensplitting. Rundt 550 mennesker holder til i bygget, forteller Halfdan Wiberg jr, prosjektleder for labbygget i Helse Bergen.

På laboratoriene brukes det kjøleskap og ultrafryser som holder minus 80 grader. Også disse avgir mye varme.

Isbitmaskinen

Om natten brukes kuldemaskinene til å kjøle ned etanol til minus åtte grader. Den iskalde spriten føres i rør gjennom vanntanker, hvor vannet fryser til is utenpå rørene. Når dagen kommer smeltes isen og isvannet blandes med vann fra kuldemaskinene. Vannet fraktes så rundt i hele laboratoriebygget og kjøler ned ventilasjonsluften.

— Kuldemaskinene bruker mye mindre energi når de går med optimal drift hele døgnet. Det sparer miljøet og er lønnsomt for sykehuset, sier Iden.

Overskuddsvarmen fra laboratoriebygget går inn i et retursystem som varmer opp rom som trenger det.

— Returvarmesystemet kostet én million kroner. Det er så effektivt at vi tjener det inn igjen på ett år, sier Wiberg.

Voks i tankene

Også i sentralblokken ved sykehuset planlegges det nye løsninger for kulde og varme.

— Neste gang vi bygger kjøleanlegg på Haukeland satser vi på å ha voks i tankene i stedet for is. Voks stivner ved 10 grader og egner seg derfor bedre til kuldelagring enn vann, sier Iden.

En slik vokstank er planlagt i nybygget til Høgskolen i Bergen (HiB).

— Vokstanken på HiB vil fungere som et døgnlager. I tillegg vil vi borre 80 hull som går 220 meter ned i grunnen under skolen. Om sommeren pumper vi overskuddsvarme fra bygget ned i fjellet. Om vinteren henter vi den opp igjen og pumper ned kulde, forteller teknisk sjef i Sweco, Jon-Viking Thunes.

Ifølge Thunes vil denne varme- og kuldelagringen redusere energiforbruket på HiB med 3 millioner kWh i året sammenlignet med tradisjonelle varme- og kjølemetoder.

— Det har vært en enorm endring de siste ti årene når det gjelder fokus på miljø og energibruk. Nå ønsker de fleste bedrifter å fremstå med en miljøprofil og flere investerer i dyre anlegg som er lønnsomme på sikt, sier Thunes.

Les også: Spørsmål og svar om energisparing

Hva gjør du for å spare energi?

KULDELAGER: I disse istankene lagres kulden som produseres om natten.FOTO: RUNE STØLÅS
GÅR OG GÅR: To kuldemaskiner går døgnet rundt for å kjøle nybygget, og produsere is. FOTO: RUNE STØLÅS
GLASSHUS: 550 mennesker holder til i det 23.000 m2 store lab-bygget.FOTO: RUNE STØLÅS
VARMELAGER: Det nye Høgskolebygget skal lagre varme og kulde i berget under skolen.