Det er som å bli rykket tilbake i tid. Idet Tom Gullaksen åpnet dørene til det aller helligste, altså garasjen, venter vi nesten å se Egon Olsen i baksetet, dampende på en sigar mens han utbasunerer «Jeg har en plan!».

Etter to års arbeid er gammelbilentusiastens nye prosjekt ferdig: en komplett, uniformert politibil fra hine hårde dager, pillet i atomer og restaurert etter alle kunstens regler. Det hele med velsignelse fra Justisdepartementet.

Gikk etter magefølelsen

— Hvorfor?

Tom Gullaksen står i en nedlagt industrihall utenfor Bergen og lurer på hva i all verden vi mener. Hvorfor skulle han IKKE lage sin egen politibil, egentlig?

— Jeg har gjort så mange andre biler i alle mulige varianter, og da denne muligheten bød seg, så var det toppen av kransekaken.

- Du har selvsagt en hemmelig drøm om å være politimann?

— Hehe, nei. Det får andre ta seg av, sier Gullaksen.

Som egentlig ikke har noe godt svar på hvorfor han ville lage sin egen politibil. Det bare … føltes riktig.

Sjelden vare

Er du ikke bilnerd, kan du hoppe over dette avsnittet og gå rett til neste. For alle oss andre kan det være greit å nevne at dette er sjelden vare, selv før den ble lakkert i politiets kamuflasjefarger. Bilen, en 1968 Ford 20M TS, er ikke bare uvanlig fordi den er av det hårete slaget, med en 2,3-liters V6-motor på svimlende 108 hestekrefter. Men også fordi den var en salgsfiasko av de store.

— Folk ville ikke ha bilen. Derfor ble utgaven kun produsert i seks måneder. Av Fords M-serie er det denne utgaven det er produsert færrest av, sier Gullaksen.

Som har rundt ti eksemplarer av Fords M-serie. Pluss en bunke amcars.

Rustvrak gjenoppstår

Akkurat denne skuten ble solgt ny i Sandefjord, til direktøren for Norsk Soyamelfabrikk. Etter et omflakkende liv ble den stående på Askøy, og etter noen års masing fikk Gullaksen omsider kjøpe den.

— Bilen var ikke bra etter syv år under en presenning utendørs, forteller mureren fra Eidsvågneset.

— Det var … voldsomt. Begge skjermene var boss, det samme var kanaler, innerkanaler, hjulbuene, skjørtene bak, skalkene innenfor, bunnen ... det var grusomt. Du så mye mer av riksvei ni enn av gulvet, smiler han.

— Men nå er tilstanden meget bra, sier Gullaksen. Han anslår 600–700 timers arbeid fra bilen var vrak til den nå er klar for utrykning.

Løyve fra høyeste hold

— Jeg søkte Justisdepartementet, med anbefaling fra bekjente på politikammeret her i Bergen. Så fikk jeg beskjed om at dette var gode greier, lykke til med prosjektet, sier Gullaksen.

Bilen blir jo ikke mindre olsenbandenaktig av at Gullaksen har fått tak i tidsriktig blålys, sirene, politiradio, håndjern og batong – til utstillingsbruk.

— Så håper jeg jo det kommer en gammel politilue flytende, sier han lurt.

Begrensningene han har fått er at hvis utstyret er montert på bilen, skal det være frakoblet.

Vill biljakt

På et biltreff på Gol i august traff Gullaksen en pensjonert politimann. Fyren jobbet i Oslo-politiet på 1960-tallet, og kunne fortelle at de der hadde en kliss lik patruljebil. Etter å ha fakket noen skurker, ble disse plassert i baksetet for transport til vann- og brødavsnittet. Men kjeltringene var ikke tapt bak en vogn, heller ikke inne i en vogn. De låste rett og slett bilen innenfra, og kjørte av gårde.

— Dette medførte politijakt i Oslo, og bilen ble smadret like ved slottet. Det vittige er at politimannen fremdeles har bilder av vraket, og disse har han lovet meg, sier Gullaksen fornøyd.

Også Volkswagen Auto Club Bergen har en uniformert bil, ved navn “Onkel Rolf”, etter daværende politimester Rolf B. Wegner. I tillegg har politiet på Nesttun stående en uniformert Volvo 144 fra 1969, denne tilhørte i sin tid selveste politimesteren.