• Her får de døvblinde barna sine konsert- og kinoopplevelser!

Det sier ekteparet Karen Andersen (59) og Egil Hunstad (75) og ser seg om i det hvite, stille sanserommet.

De tre siste årene har de to synspedagogene pendlet mellom Bergen og Kairo i Egypt, der de har undervist lærere og foreldre til døvblindfødte barn i metoder for sansestimulering. De har også informert om døvblindfødte i aviser, tidsskrifter og på tv i Egypt.

I september reiser Egil nedover igjen, denne gang med kollega Petter Dørum.

Sansestimuleringshytte

Imens er de nå fagutlærte egypterne i full gang med undervisning av 30 døvblindfødte barn. Foreløpig holder de til i en leilighet, men der er planer om utbygging av både skole og internat en gang i fremtiden.

— Foreløpig er det imidlertid leiligheten som gjelder. Og der er det ikke plass til et sansestimuleringsrom. Men et slikt rom er viktig for de døvblindes utvikling. Derfor har vi, ved hjelp av norske sponsormidler, kjøpt en liten ferietømmerhytte fra Telemark, forklarer Hunstad.

Det er denne hytten Dørum og Hunstad skal nedover med i høst

— Planen er å innrede hytten som et sansestimulerngsrom, og plassere den i hagen utenfor leiligheten, forklarer Hunstad.

Sitt eget lille univers

— Det kanskje største problemet for døvblindfødte barn er risikoen for understimulering, både fysisk og psykisk. Mangel på lyd og synsinntrykk fører til at kommunikasjon og språk ikke utvikles og de blir innestengt i sitt eget ensomme, mentale «fengsel», forklarer det engasjerte ekteparet.

Karen har sitt daglige virke som døvblindeterapeut ved Vestlandet kompetansesenter, mens ektemann Egil er pensjonert synspedagog, men fremdeles tilknyttet UiB som sanseforsker

Vestlund habiliteringssenter i Fyllingsdalen har ett av landets få sansestimuleringsrom. Rommet er lyd- og lysisolert og hvitt fra gulv til tak. Flortynne stoffgardiner dekker veggene og taket. Et par gedigne skai saccosekker ligger på de myke gulvmattene og en prosjektor lar en blå himmel med hvite puffskyer seile over gardinene. Fargespotter lyser opp en innkapslet vannsøyle med boblende vann og i en veggluke og fra taket henger fibrooptiske tråder som en fargeskiftende skog. Stillheten er påfallende.

Stresset av for få inntrykk

— Et slikt rom kan egentlig være kjekt for alle, også friske mennesker, som trenger å stresse ned på grunn av for mange inntrykk, sier Hunstad ettertenksomt.

Mens rommet altså fungerer helt motsatt for de døvblindfødte, som blir stresset av for inntrykk.

Sansestimuleringsrommet på Vestlund er bygget etter det nederlandske konseptet Snoezelen, som er en sammensetning av ordene «snuffelen» («å snuse») og «doezelen» («å døse»). Snoezelen-miljøer er særegne multisensoriske opplæringsmiljøer for mennesker med store og sammensatte lærevansker.

— Men døvblindfødte har gjerne bittelitt synsrester og/eller hørselsrester, som kan stimuleres ved hjelp av et rom som dette. Også barn med store hjerneskader kan ha god nytte av slike rom, sier Karen og risler hånden gjennom de fargerike fiberoptikkledningene.

Imponerende innsats

Forbindelsen til Egypt fikk ekteparet gjennom spesialpedagog og førsteamanuensis Siri Wormnæs ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO. Hun har i en årrekke samarbeidet med helseorganisasjoner i Egypt og skryter av innsatsen til ekteparet Hunstad og Andersen:

— De har gjort et pionerarbeid i Egypt. Å bygge opp kompetanse og forståelse der er langt viktigere enn å bidra med penger eller materiell. Det viktigste er at egypterne blir selvhjulpne, noe jeg synes Andersen og Hunstad har bidratt til på en utmerket måte de tre årene prosjektet har pågått, skryter hun.

I disse dager reiser Egil og fru Karen på sommerferie til Nord-Norge, der han kommer fra.

— Men hva blir neste prosjekt?

— Nå skal vi først ha ferie. Men doktor Kabech fra Islamic Relief har jo planer om å bygge både skole og internat i Kairo. Så vi får se, smiler det engasjerte ekteparet.