IKKE METT: Det er små dimensjoner på drivhuset som utvikles for å kunne dyrke tomater i vektløs tilstand.
RUNE NIELSEN

Formålet med det spektakulære drivhuset er blant annet å kunne gi astronauter fersk mat.

Langreist mat

— Det er helt vesentlig å forstå hvordan planter oppfører seg i vektløs tilstand. Ikke minst for at man skal kunne dyrke mat underveis når romferdene tar flere år, sier mannen som ikke driver med det gartnere ellers gjør til hverdags. Bjarte G. B. Solheim er romfartsansvarlig hos Christian Michelsen Research og Prototech, stedet som også var bidragsyter i forrige ukes store romhendelse – Rosetta landingen.

I løpet av de neste tre årene skal han teste ut hvordan et knøttlite drivhus kan plasseres på romstasjonen ISS for å drive forsøk. Blir det suksess, vil den bergensutviklede teknologien sveve i rommet om en fem-seks års tid.

Vekstkasse

— Vi har fått 5 ut av til sammen 30 millioner kroner fra EU sammen kolleger i Norge og Europa. Prosjektet styres fra CIRiS ved NTNU og Prototech har ansvaret for den tekniske koordineringen. Vår del handler om hvordan vi rent teknisk kan utvikle et slags drivhus eller en vekstkasse som kan plasseres på romstasjonen. Andre deler av prosjektet handler om å finne ut hvordan prosessene som foregår i plantene kan overvåkes på best mulig vis, forteller Bjarte G.B. Solheim.

Resirkulerer

Betyr det at et slikt drivhus kan benyttes i stor skala etter hvert?

— Det er nok langt frem. Om prosjektet lykkes, vil nok ikke dyrking av ferske grønnsaker blir noe romfarten baserer matforsyningen på i første omgang, selv om dette er målet. det er klart at en av utfordringene på en romferd handler om vekt. En person trenger mange kilo mat, luft og vann i døgnet. Dermed jobbes det hardt for å finne ut hvordan næringssstoffene kan resirkuleres slik at man skaper jorden i miniatyr. Dette er forløperen til slik teknologi, sier Bjarte G.B.Solheim.

Bærekraftig

I første omgang er det dvergtomater som skal dyrkes for å teste hvordan planter oppfører seg i verdensrommet.

Bjarte G.B. Solheim forklarer at prosjektet også har anvendelse på jorden.

— For å ha et bærekraftig jordbruk trenger vi å bruke minst mulig ressurser for å produsere mat. Det vi lærer i disse prosjektene har dermed overføringsverdi til hverdagen her på landjorden, sier Bjarte G.B. Solheim.

Men kan ikke slike forsøk gjøres uten at man reiser ut i rommet med tomatfrøene?

— Å simulere hva som skjer i vektløs tilstand er det ikke mulig å få til her på jorden annet enn i forsøk som varer noen sekunder. Dermed må plantene tas med ut i rommet for å sjekke hva som skjer.