• Vi har ikke hatt et ordentlig oppgjør med denne delen av historien, sier skaperne av ny dokumentarfilm.

— Historien skrives av vinnerne. Dette er en del av tapernes historie, sier regissør Lena-Christin Kalle om sin nye dokumentarfilm.

Etter andre verdenskrig ble tusenvis av norske tyskerjenter deportert eller satt i interneringsleire uten lov og dom. Dette mener regissøren Kalle og hennes produsent Elisabeth Kleppe er en dårlig belyst del av norgeshistorien, som er noe de ønsker å gjøre noe med.

Vi ønsker å snakke med alle parter. Jeg er jo 37 år, det er jo umulig for meg å vite hvordan det egentlig var

— Filmen blir en avsløring av hittil ukjente overgrep mot tyskerjentene, med fokus på statens rolle, sier regissør Kalle.

— Det spesielle er at vi er de første som jobber med dette temaet som har snakket med hjemmefronten. Etter krigen var det de som arresterte tyskerkvinnene, og de opprettet også midlertidige interneringsleire for dem. Her i Bergen ble kvinner sendt til leire på Knappen og Melkeplassen, samt til fangeleiren på Espeland, forteller Kalle.

— Men kvinnene hadde jo ikke brutt noen lov og heller ikke fått noen dom. Derfor har vi gitt filmen navnet «De rettsløse».

Fant en årsak

Produsent Elisabeth Kleppe mener myndighetene etter krigen ønsket å straffe tyskerjentene, men siden kvinnene ikke hadde brutt noen lover måtte en finne et nytt påskudd og en ny hjemmel.

— Myndighetene laget da en formulering om at man måtte internere disse kvinnene for å beskytte samfunnet mot smitten fra kjønnssykdommer de angivelig bar på. Et annet poeng som ble brukt var at de måtte beskyttes mot den hatske stemningen som var i folket.

Lena-Christin Kalle forteller at det var rundt 100.000 kvinner i Norge som ble behandlet som tyskerjenter.

— Det var med andre ord ingen ubetydelig gruppe for en befolkning på rundt tre millioner. Dette omfattet kvinner som enten hadde hatt intim omgang med en tysker, som hadde giftet seg med, fått barn med, eller hatt frivillig sosial omgang med tyskere, for å nevne noe, sier hun.

Historiens lys

Begge dokumentaristene understreker at dette er et vanskelig tema, og at de er opptatt av å få frem nyansene og alle sider.

— Hjemmefronten forteller at tyskerkvinnene vanskeliggjorde arbeidet for dem, siden det ikke var lett å vite hva de norske kvinnene sa til sine tyske kjærester. Men det virker som mange ser dette i et annet lys i dag, 68 år etter krigens slutt, og at den behandlingen kvinnene fikk kanskje ikke var helt riktig, sier regissør Kalle.

Sårt tema

Regissøren har allerede intervjuet flere tidsvitner, blant annet en kvinne som giftet seg med en tysk mann, personer fra hjemmefronten samt en person som var med å snauklippe tyskerjenter. Både Kalle og Kleppe understreker at dette fortsatt er et svært sårt tema, men de håper likevel at flere tidsvitner vil fortelle sin historie til dem.

— Vi ønsker å snakke med alle parter. Jeg er jo 37 år, det er jo umulig for meg å vite hvordan det egentlig var. Derfor er det så viktig å snakke med tidsvitner mens de lever, sier regissøren Kalle.

Hun forteller at arbeidet med filmen er tidkrevende, siden mange arkiver fortsatt er hemmelige og vanskelig å få tilgang til.

Filmen skal være ferdig til neste år, og de har allerede fått støtte fra Fritt Ord og Kulturrådet.

TYSKERJENTENE: Regissør Lena-Cristin Kalle søker flere tidsvitner til sin nye dokumentar om behandlingen av tyskerjentene etter krigen.