Ragnhild Torsvik blar i det lille albumet med bilder av hunden, som barna hennes har laget. Det er gått fire uker siden hunden, en blanding av border collie, golden retriever og buhund, døde.

- Jeg savner morgenturene, de lange ettermiddagsturene. Jeg savner til og med hundehårene, smiler hun.

Sjarmerende

For 16 år siden ville datteren Anne Marie, som da var 13, ha hund. Hun hadde fått nyss om at det fantes åtte hundevalper hos en nabo i nærheten av Knarrevik skole.

Mor måtte se, far måtte se og broren måtte se.

- Vi var ikke så vanskelig å overtale. Bella hadde et utrolig vinnende vesen. Hun sjarmerte selv folk som var redd hunder. Barna elsket henne. Når de kom hjem fra skolen, var det alltid liv i huset. Var vi i Nordfjordeid likte hun å sitte i skuffen på traktoren, eller løpe i fjellene der, sier Torsvik.

For et par år siden var Torsvik på seniorkontroll med henne.

- Det viste seg at hun hadde kreft og måtte gjennomgå en stor operasjon. Vi trodde det var slutt på de lange fjellturene, men så kviknet hun til og ville gå på tur igjen.

Aldri mer

I vår merket familien at Bella begynte å få problemer med bakbeina. Det de trodde var tegn på alderdom, viste seg å være sykdom i kombinasjon med nyresvikt. Da måtte de ta henne med til dyrlegen for siste gang.

- Jeg vil aldri ha en ny hund, sier Ragnhild. Vi kommer ikke til å finne en hund som Bella. Da vil jeg heller leve med minnene.

DYPT SAVNET: Vi har hatt utrolig mye glede av Bella, sier Ragnhild Torsvik
EIRIK BREKKE