Hittil upubliserte rapporter fra Statnett viser at det eksisterer alternative traseer for kraftledningen som skal sikre kraftforsyningen i Bergens-regionen.

De nye traseene ville spart den utsatte Hardanger-naturen til en pris som ifølge rapporten ligger langt under det dyre sjøkabel-alternativet.

Noe av innholdet i rapportene er gjengitt i konsesjonssøknaden i 2006 og senere tilleggsutredninger i 2007, men ikke detaljene om forsyningssikkerheten og hvordan Statnett har kommet frem til prisen på alternativene.

**Les også:

— Hardanger kan reddes for småpenger**

Erkjente miljøproblemer Statnett skrinla alternativene før de sendte av gårde konsesjonssøknaden for bygging av den omstridte linjen mellom Sima og Samnanger i 2006.

Tidlig i prosessen opererte Statnett med tre alternativer:

  • Sima-Samnanger
  • Sauda-Samnanger
  • Åsen-Samnanger Alle de tre alternativene ville gitt en tilstrekkelig forsyningssikkerhet inn til Bergens-regionen, målt i effekt.

Sima-Samnanger er hele tiden vurdert av Statnett som det beste alternativet, selv om selskapet i sine interne rapporter konstaterte at det ikke er uproblematisk å føre en ny kraftlinje gjennom uberørt Hardanger-natur:

«Miljømessig anses Sima-Samnanger for dårligere fordi den hovedsakelig går i ny trasé», skrev Statnett i rapporten «Systemmessig behov for nettforsterkninger inn til Hordaland».

Åsen- og Sauda-alternativene Sauda-Samnanger ble skrinlagt, både på grunn av pris og fordi «en stasjonsfeil i Sauda vil kunne resultere i mørklegging av hele området mellom Boknafjorden og Sognefjorden», som Statnett skrev i rapporten.

Statnett har ikke utdypet hva som skal til for at en slik situasjon skal oppstå.

Statnett argumenterte for at dette alternativet også ville utløse bygging av enda en kraftlinje – fra Sauda og sørover til Liastølen. Ifølge NVE ville dette ha fordyret alternativet med 150 millioner – til 690 millioner kroner.

Traseen for Sauda-Samnanger fulgte en allerede eksisterende trasé. Kostnaden for dette alternativet isolert ville bare vært litt dyrere enn Sima-Samnanger – 40 millioner kroner.

Om det andre alternativet, skrev Statnett at «Åsen til Samnanger er frafalt grunnet høye investeringskostnader», og konklusjonen ble at Sima-Samnanger «er det klart beste alternativet. Investeringskostnaden er lavest, samtidig er løsningen best med tanke på den fremtidige nettutviklingen i området».

Kabel under Folgefonna Den alternative traseen fra Åsen i Odda kommune til Samnanger ville ha krysset Sørfjorden, blitt lagt i kabel under Folgefonna, gått videre til Mauranger for så å gå i luftspenn fra Mauranger til Samnanger.

Sikkerhetshensyn gjør at kabelen under Folgefonna ikke kan legges i en veitunnel. Det må derfor drives ut en egen tunnel for kraftkabelen. Det øker kostnaden.

Statnett har anført at det bør legges dobbelt sett kabler ved valg av dette alternativet. Det øker prisen med 150 millioner kroner, selv om Statnett også mener at «det i første omgang» kan legges bare en kabel. Da blir investeringen på 650 millioner kroner for dette alternativet – 150 millioner kroner mer enn for Sima-Samnanger.

Samtidig ville Åsen-Samnanger redusert overføringstapene i regionen. Lokalt ville tapene blitt kraftig redusert. Gevinsten i forhold til Sima-Samnanger er av Statnett beskrevet som opptil 13 millioner kroner i året, avhengig av forutsetninger som gasskraftverket på Mongstad.

Avviste behov for utredning Alle tre alternativene er svært mye billigere enn å legge enn sjøkabel langs Hardangerfjorden. Prisen for 70 kilometer sjøkabel er anslått til 2,7 milliarder kroner.

I 2007 stilte konsesjonsmyndigheten NVE krav om at Statnett måtte tilleggsutrede alternativet Åsen-Samnanger, blant annet på bakgrunn av høringsuttalelser fra de berørte kommunene Ulvik, Ullensvang og Granvin.

I sitt svar viste Statnett til sine upubliserte utredninger og avviste behovet for å se nærmere på alternativet:

«Statnett kan imidlertid ikke se at det er kommet til ny informasjon som gir grunnlag for å endre vår prioritering av forsterkningsløsning», og slo igjen fast at Sima-Samnanger er best, både kostnadsmessig og systemteknisk.