Det kommer frem av et regneark som den innleide konsulenten fra PwC sendte til mellomlederen i kommunen klokken 15.07 den 29. april. Da satt de to sammen med direktøren på mellomlederens kontor i Bergen rådhus.

Det spesielle med regnearket er at de der opererte med en tilbudspris fra Atea som ikke stemte med tilbudet som Atea leverte inn klokken 10 samme dag. De tre ansatte brukte i stedet en pris som lå fire millioner kroner lavere enn det tilbudet kommunen hadde fått fra selskapet.

Styrker lekkasjeteorien

Først over én time senere, klokken 16.21, kom Atea med sitt nye tilbud, som lå fem millioner kroner under tilbudet fra klokken 10. Med andre ord regnet de tre kommuneansatte med en rabatt som de ennå ikke hadde fått.

Tallmagien som de tre holdt på med denne ettermiddagen, får også granskerne til å reagere.

Granskerne mener at regnearket styrker lekkasjeteorien. «Det at Ateas tilbudspris er endret i regnearket, kan være en indikasjon på kontakt mellom Atea og Bergen kommune i forkant av Ateas tilbakemelding klokken 16.21» skriver granskerne, og fortsetter: «Når prisen det opereres med ligger nært opp til den prisen ErgoGroup innga, bidrar det til å forsterke dette inntrykket».

«Ikke naturlig»

Firemillionersrabatten som de ansatte la inn i sitt regneark klokken 15.07 gjorde at Atea og ErgoGroup var omtrent lik på pris.

Da rabatten halvannen time senere ble fem millioner, gikk Atea forbi på pris, viser oppdateringen som ble gjort senere på kvelden.

Formålet med møtet mellom de tre ansvarlige for TTT-prosjektet klokken 15, var å gjennomføre såkalte sensitivitetsanalyser av tilbudene. Granskerne skriver at det i en slik prosess ikke er naturlig å justere leverandørenes tilbudspris. Prisen skal ligge fast uavhengig av om man endrer evalueringsmetode eller tildelingskriterienes innbyrdes verdi.