I løpet av høsten har tre faginstanser levert sine rapporter til Kystverket. Konklusjonene støtter i stor grad Kystverkets anbefaling for hva som skal gjøres med ubåtvraket "U-864" og kvikksølvet om bord.

Hans Petter Mortensholm, prosjektleder i Kystverket, sier at fagetatens anbefaling fra i fjor fortsatt står seg.

— Vi sier ikke at det er uforsvarlig å heve ubåten, men at det vil være enda mindre risiko tilknyttet en tildekking. En hevingsoperasjon vil inneholde mange flere momenter som innebærer risiko for at forurensningen slipper ut, sier Mortensholm.

"Ekstremt fjern mulighet"

I vår bestilte departementet nye faglige vurderinger av risikomomenter ved tildekking av ubåten. To amerikanske og to norske eksperter har på vegne av Veritas vurdert usikkerhetsmomenter ved en tildekking. Totalt er 13 mulige farer identifisert.

"Alle de identifiserte farene har lav sannsynlighet eller har lave eller minimale konsekvenser, noe som betyr at den langsiktige løsningen har en høy grad av sikkerhet for at den ikke vil forårsake større ødeleggelser i naturen", skriver Veritas i sin konklusjon.

De fleste farene omtales som å være "en fjern mulighet" eller "ekstremt fjern". En mulighet for at et forbipasserende skip mister ankeret sitt oppå kapselen, og at det vil trenge seg inn til vraket, omtales som "usannsynlig". Men da vil uansett lekkasjen av kvikksølv være relativt begrenset, mener ekspertene.

Jordskjelv og trål

At et synkende skip skulle treffe akkurat det stedet ubåten ligger, omtales som "ekstremt usannsynlig, men teoretisk mulig". Et jordskjelv av en styrke som kun inntreffer med 10.000 års mellomrom vil maksimalt kunne flytte vraket 20 centimeter, mener ekspertene. Og at en trål skulle rive opp innkapslingen er helt umulig.

De mest sannsynlige farene ved tildekking er at kvikksølvforgiftet vann vil bli transportert opp i høyere vannlag i de første par årene, og at drivstoff fra ubåten vil lekke ut. Begge deler mener Veritas' eksperter vil gi liten forurensning.

Mellomløsning blir dyr

Kystdepartementet ba også faginstansene om å vurdere et nytt alternativ, der deler av kvikksølvlasten og forurensede sedimenter fjernes før resten dekkes til. Denne mellomløsningen kunne vært et politisk kompromiss i den betente saken.

Norges geotekniske institutt (NGI) peker i sin rapport på at en slik løsning vil innebære en risiko for at ubåtvraket begynner å bevege seg. Store deler av vraket ligger nede i mudderet, og fjerning av sedimenter kan gi ustabilitet. Derfor anbefaler geoteknikerne at det i så fall gjøres tiltak for å stabilisere vraket på forhånd.

Holte Consulting har utarbeidet kostnadsoverslag for de ulike løsningene. Mellomløsningen med litt heving før tildekking beregnes til 1,460 milliarder kroner, som er billigere enn full heving og mudring (1,770 milliarder kroner), men atskillig dyrere enn ren tildekking (560 millioner kroner).

Beslutning til våren

Mortensholm utelukker ikke at departementet vil se vekk fra Kystverkets anbefaling.

— Politikerne har flere momenter de må ta hensyn til. Vi er kun en fagetat, som leverer en utelukkende faglig anbefaling. Hvis departementet bestemmer seg for noe annet enn det vi anbefaler, vil vi uansett sørge for at tiltaket gjennomføres på best mulig måte, sier prosjektlederen.

Til sammen har staten brukt mellom 60 og 70 millioner kroner på et tosifret antall utredningsrapporter i forbindelse med ubåtvraket. Nå håper Mortensholm at det går mot en endelig beslutning i løpet av vårhalvåret, ni år etter at ubåten først ble oppdaget.

— Vi ser spent frem mot at det blir tatt et valg. Dette har vært en tidkrevende prosess, og nå føler vi at det er blitt utredet nok, sier han.

Fiskeri- og kystdepartementet opplyser at den nye evalueringen skal være klar før jul.