Like før jul la Kystverket frem sin anbefaling for Fiskeri— og kystdepartementet om hva som bør gjøres med miljøbomben U 864, vraket av den tyske ubåten som ble senket utenfor Fedje på slutten av krigen. I valget mellom å heve vraket eller å dekke det til, har Kystverket landet på en anbefaling om tildekking.

Kystverket har ikke klart å overbevise alle om at dette er den beste løsningen. Allerede på pressekonferansen den 19. desember kom det sterke innsigelser fra miljøvernorganisasjoner til det alternativ Kystverket har landet på. Senere har lokale politikere reist tvil om tildekking er en tilfredsstillende løsning og krever ubåten og kvikksølvet hevet.

- Bare en utsettelse

Fylkesordfører Torill Selsvold Nyborg i Hordaland har sendt brev til Fiskeri- og kystdepartementet der hun ber om at ubåtvraket må bli hevet og kvikksølvet håndtert på land.

Hun skriver at både lokalt på Fedje og regionalt er oppfatningen at tildekking ikke er en fullgod løsning, kanskje bare en utsettelse før nye tiltak må til. Hun skriver blant annet dette:

«Me må handla slik at sjømaten vår, som er viktig både til innanlands bruk og til eksport, ikkje kjem i vanry. Så sterkt som me her i landet står på barikadane for å få andre nasjonar til å stoppa miljøureining som trugar vårt land, må me syta for å gjera jobben grundig når me sjølve har problemet. »

Også en annen lokal KrF-politiker, stortingsrepresentant Ingebrigt S. Sørfonn, har krevd at ubåtvreket blir hevet.

Bør ikke stå på penger

Stortingsrepresentant Arne Sortevik fra Frp ber også om at kvikksølvet må heves:

— Jeg har merket meg at Kystdirektoratets egen rapport peker på heving som et gjennomførbart tiltak og at tiltaket er kostnadsberegnet. Kostnadene med heving må på bordet. Her bør det ikke stå på penger. Kvikksølvet må fjernes, derfor bør også vraket fjernes. FrP ønsker en offentlig høring med basis i rapporten fra Kystverket slik at alle sider ved saken kan belyses i full offentlighet, sier Sortevik.

Både Bellona, Norges Naturvernforbund og Norges Miljøvernforbund er skeptiske til løsningen som er anbefalt av Kystverket. Organisasjonene ønsker bedre innsikt i hele vurderingsgrunnlaget som ligger til grunn for Kystverkets anbefalinger. Blant annet har Norges Naturvernforbund krevd innsyn slik at også kostnadene med de ulike alternativene blir offentlig tilgjengelig.