LOTTE SCHØNFELDER

EIVIND H. NATVIG (foto)

At kystkulturen etter hvert begynner å komme til heder og verdighet, kan vi takke en gjeng entusiaster for. Vel 50 av dem stiftet Forbundet KYSTEN for 25 år siden, og ifølge forbundets historikkforfatter Geir Berge skjedde det i både harme og frykt. Harme over at myndigheter og ansvarlige ikke lot til å bry seg, frykt for at både gjenstander og kunnskaper ville henholdsvis råtne og gå i glemmeboken.

De fortjener sin omfattende og gjennomillustrerte historiebok.

Uryddige i flokk

Berge er ikke medlem av forbundet, har ikke engang båt, men er blitt en entusiast i løpet av disse årene han har arbeidet med stoffet, og det skinner igjennom i boken.

— Forbundet ville ha en utenforstående historiker med kritisk blikk til å vurdere det som var gjort i disse 25 årene - de mente de selv var for involverte og engasjerte og bare ville skryte av hva de hadde oppnådd. Men de har da også litt å skryte av.

«Uryddige individualister i flokk» heter 25-årshistorikken, en betegnelse Berge har tatt fra forbundet selv.

— Medlemmene er nok mer interesserte i vedlikehold og restaurering, bevaring og bruk av kulturminner enn i det mer formelle, og en del båtnostalgikere er det nok også blant dem. Men det som begynte som en idealistisk forening har vokst så vel i bredde som i dybde og er nå både utreder og premissleverandør.

Bøndene var det rotnorske

Vi er enig med Berge og de 50 som begynte: Det er pussig at det fortsatt trengs argumenter for kystkulturen i et land med en av verdens lengste kyststrekninger. Båten må ha fulgt nordmennene fra de kom til landet, «vår ære og vår makt har hvite seil oss brakt,» skrev Bjørnson. Men kulturen rundt ble ikke synderlig estimert. Og fartøy ble gjerne slitt ned til siste spant - hvis de ikke gikk på sankthansbålet.

— Da eliten skulle konstruere en nasjonal identitet på 1800-tallet, hadde vi stavkirkene. Mens vikingskipene ennå ikke var funnet. Nasjonalstaten ble bygget opp på utvalgte deler av bondekulturen - valget falt på stabbur og ikke naust, på bunad og ikke sjøhyre. Bøndene ble utropt som bærere av den norske identitet og det nasjonale særpreg, som det ekte, rotnorske.

Og en mobil, åpen kultur som kystens var nærmest å betrakte som en trussel mot det rotfaste.

Vår viktige kultur

Et innbitt kystmenneske kan bli hellig forarget av mindre. Og tilsvarende begeistret for det Forbundet KYSTEN har gjort - og fortsatt gjør. Det har ca. 9000 medlemmer fordelt på 100 lokallag, det driver flere kystkultursentre og 11 av de nedlagte fyrene, det har laget Kystled - en slags kystens tursti, og det har tidsskriftet Kysten som har brakt mye verdifullt stoff siden det begynte å komme allerede i 1980.

La bøndene ha sine stabbur og framskap - sjøfartsnasjonen Norge har også en annen kultur. En annen og viktig kultur som endelig noen tar seg av.