— Du ska like å være åleine i denne jobben. Her e ikkje så mange steder å gå, smiler Egil Olsen.Hen er fungerende fyrmester på Marstein fyr, og i dag blir han hentet med båt etter et par dager med vedlikeholdsarbeid.Om få år kan det være siste gangen noen har vakt på Marstein. Sjefen på besøk I dag er kystdistriktssjefen ute på befaring. John Erik Hagen skal besøke ansatte ved de forskjellige kystenhetene og høre om alt fungerer slik det skal. Egil Olsen kan fortelle at alt går bare bra, takk, ingen nevneverdige problemer å melde om denne gang.- Lykten går som en klokke den.Selv midt i juli gjør vind og strøm det vanskelig for båter å legge til ved Marstein. Når Olsen skal hoppe om bord i båten dunker baugen borti bryggen så en av treplankene knekker.Men fyrmesteren er en arbeidsvillig altmuligmann. Han ser på skaden og smiler skjevt. - Nei, det der fikser vi. Det e ikkje nåkke problem. Verre ting har skjedd her før.Fyr uten folk Mange av fyrene langs Norges langstrakte og farlige kyst skal avbemannes. Lykten på Marstein er blitt voktet siden den ble tent for 124 år siden. Nå har Kystdirektoratet bestemt å bruke ressursene på å ivareta de andre navigasjonshjelpemidlene langs kysten. - Uansett om vi har folk eller ikke på fyrene skal de tas godt vare på i fremtiden, forsikrer Hagen. Det 17 meter hvite betongtårnet betyr mer for folk enn bare et seilingsmerke. - For mange har fyrene symbolsk betydning. Hvert fyr han sin karakteristikk, sin spesielle form, sin egen måte å lyse på. Det skal bevares, sier han. Gatelys til sjøs Med stadig økende trafikk på havet kan ikke fyrlykter gjøre jobben med å trygge kysten alene. Noe er det Kystverket skal satse på i fremtiden er å sette opp mindre «gatelykter» i trange sund.ý Det skal fungere litt på samme måte som gatelys. En rekke med lykter skal føre båtene trygt gjennom farlige leder. Dette har vi stor tro på, sier kystdistriktssjefen. Han forteller om tett og godt samarbeid mellom enhetene i Kystverket. - Alle må jobbe sammen hvis ting skal gå bra. Med så tett trafikk på sjøen er det viktig med presisjon. Vi må ha kontroll. Det er store krefter i sving her ute. Livsviktig lostjeneste ý «Renessance», det store cruiseskipet, kom inn i dag tidlig. Los Halvor Steinsland tar en rask titt på dataskjermen. Trafikkstasjonen på Kvitsøy får inn losoppdragene og formidler videre til Viksøy og andre losstasjoner. Skumle holmer og undervannsskjær ligger tett langs kysten. En los kjenner kysten som sin egen bukselomme og vet hvor farene truer.ý Vi har forskjellige oppdrag hele tiden. Vi får henvendelser fra cruiseskip, lasteskip, u-båter og plattformer, sier Steinsland.Hele året må de om bord på de store fartøyene for å lose dem trygt i havn. Det er ikke småtterier å klatre opp en liten stige på et digert skrog midt på vinteren, mens skipet ruller fra side til side i dønningene.Tøffe forholdEr det ruskevær på havet står sjøsprøyten helt opp til husene på Marstein. I 1920 ble hele nøstet feid på havet.Fyret ligger utsatt til, ytterst i havgapet.- Har du ikkje respekt for vær og vind og sjø, fyker du veggimellom. Sånn e det bare her ute i havet, sier fyrmester Olsen.- Julen ni og nitti, då var det heise. Eg ville ut å se, men eg kunne knapt stå oppreist. Det reiv godt i veggene.Det ser ikke ut til at verken orkaner eller ensomhet skremmer Olsen fra jobben sin på et av Norges ytterpunkter. ý Nei, her e det ingen som kjefter og maser vet du. Uti havgapet e eg min egen herre.

FERDIG: Egil Olsen er på vei hjem fra vakt på holmen for denne gang. Om få år kan det være slutt på fyrtjenesten på Marstein.