Inntekten den gravide har før fødselen, er beregningsgrunnlaget for foreldrepengenes størrelse når barnet er kommet til verden. Dersom kvinnen blir sykemeldt i stedet for å unngå vakter, taper hun ingenting.

Olfrid Amanda Kloster ble syk i sitt første svangerskap fordi presset var for stort. Hun var sykemeldt tre måneder. I dag ville disse månedene kostet Norge 94.500 kroner i sykepenger.

Inntekt, feriepenger, pensjon ¿

Hvis Kloster hadde fått tilrettelagt arbeid, uten kvelds— og nattarbeid, og uten lønnskompensasjon, ville staten spart sykepengene, og hun tapt rundt 2300 kroner måneden. Penger som både har betydning for familieøkonomien under graviditet, i barnets første leveår, og dessuten for feriepenger, beregning av sykepenger og pensjonspoeng.

Da Kloster gikk gravid i fjor, med tilrettelegging, betalte arbeidsgiver vakttillegget, selv om Kloster ikke hadde nattevakter. Hun er ikke i tvil om hva hun ville gjort hvis hun ikke hadde fått kompensasjon.

– Dette er ganske mye penger for oss. Hvis jeg hadde risikert å miste deler av inntekten og få redusert foreldrepengene, ville jeg presset meg til å fortsette med nattevakter, og endt opp med full sykemelding. Økonomien er trang når du har et stort lån og barn i barnehage. Det vet alle. Det kan ikke være meningen at vi skal tape på å være gravide, sier hun.

– Må bli et politisk spørsmål

NAV Arbeidslivssenter i Hordaland og i Troms fastslår at sykepenger vil være alternativet for mange.

– Arbeidsgiverne bør sørge for kompensasjon for tap av vakttillegg. Dette får gravide til å stå i jobb lengre, og er småpenger i forhold til hva det koster når en medarbeider blir sykemeldt. IA-bedrifter kan søke NAV om tilretteleggingstilskudd som dekker slike vakttillegg, sier Jordmor og rådgiver ved NAV Arbeidslivssenter i Hordaland, Ragnhild Fosse.

– Det må bli et politisk spørsmål om også andre bedrifter skal få dekket inn slik lønnskompensasjon til gravide. Norge trenger flere barn. Det er viktig å legge forholdene til rette slik at kvinner ikke taper inntekt på at det er de som føder barna.

Hvem har ansvaret?

  • Arbeidsgiver har ansvar for at gravide arbeidstakere beskyttes mot ubehag og skade som følge av arbeidssituasjon og arbeidsmiljø. Han skal så langt det er mulig tilrettelegge arbeidet, eller finne annet arbeid. Arbeidsmiljøloven beskriver ansvaret.
  • Den gravide bør diskutere arbeid og arbeidsmiljø med lege, jordmor eller helsestasjon. NAV har skjema der helsepersonell beskriver for arbeidsgiver hvilke tilretteleggingsbehov den gravide har. Den gravide har plikt å ta i mot annet og bedre arbeid fra arbeidsgiveren.
  • Verneombudet og fagforeningen skal medvirke til tiltak som settes i verk for å gjøre arbeidsmiljøet forsvarlig, også for gravide. Verneombudet og tillitsvalgte har fått økt betydning gjennom IA-avtalen.
  • Arbeidsmiljøutvalge t i bedriften skal arbeide for at miljøet i virksomheten er fullt forsvarlig også for gravide.
  • Bedriftshelsetjenesten skal også jobbe for et forsvarlig miljø for gravide, være rådgiver og sakkyndig for begge parter, og være orientert om forhold som innebærer risiko for gravide.
  • Helsepersonell med ansvaret for svangerskapskontroll skal innhente opplysninger om arbeidsmiljø og arbeidssituasjon, vurdere forsvarligheten, og orientere om arbeidstaker og arbeidsgivers rettigheter og plikter.