— Mål beintettheten i skjelettet for sikkerhets skyld, råder Clara Gram Gjesdal.

Hun er overlege ved Revmatologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus med osteoporose som spesialfelt.

Statens helseundersøkelser har beregnet at så mange som inntil 250.000 av landets 770.000 kvinner over 50 år, har osteoporose. Men bare i underkant av 40. 000 kvinner blir årlig behandlet for sykdommen.

Satsingsområde

Beinskjørhet påfører også samfunnet store kostnader. Årlig behandles 12.000 personer for håndleddsbrudd i Norge. De samlete kostnadene er beregnet til 66 millioner kroner. Enda dyrere er lårbeinsbruddene. De årlige utgiftene er beregnet til 1,3 milliarder kroner.

De siste årene har en forskergruppe i Bergen tatt tak i denne snikende sykdommen som også Verdens helseorganisasjon har definert som et av sine satsingsområder.

5400 kvinner og menn fra Hordaland i alderen 48 og 49 år og 72 til 74 år er undersøkt gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Haukeland Universitetssykehus.

— Foreløpig kan vi ikke trekke noen konklusjoner. Selv om vi finner at norske kvinner og menn har noe lavere beintetthet, kan ikke det forklare hvorfor vi topper bruddstatistikken i Europa. Her er det nok flere årsaksfaktorer som spiller inn, sier Gram Gjesdal.

Ikke bare kvinner

Beinskjørhet blir vanligvis definert som en typisk kvinnesykdom. Nyere forskning viser imidlertid at det også stadig blir flere menn som risikerer å utvikle osteoporose

— Vi vet ikke sikkert hva som er årsaken til dette. Men vi ser at menn som får diagnosen oftere har andre sykdommer i tillegg, sier Gram Gjesdal.

En spørreundersøkelse blant kvinner på Vestlandet bekrefter at få er klar over hvor stor risikoen er for å utvikle sykdommen. Bare to av ti kvinner som hadde hatt et brudd eller brist, mente årsaken var beinskjørhet. Det viste seg også at det var forholdsvis få som hadde diskutert sykdommen med legen sin.

Livsstilssykdom

— Arv har stor betydning for oppbygging av beinmassen. Det er likevel en god del vi kan gjøre selv for at beinvevet skal bli så sterkt som mulig. Den store økningen i beinskjørhet som vi ser i den vestlige verden de siste tiårene, skyldes at vi lever lenger. Endret livsstil spiller også en vesentlig rolle, sier Gram Gjesdal.

Hun understreker at det er viktig å forebygge beinskjørhet allerede som barn.

Best er det å være i fysisk aktivitet og tilføre kroppen kalk og D-vitaminer. Grønnsaker og melk er en god investering mot fremtidig beinskjørhet. Ekspertene mener barn trenger 1000 til 1500 milligram kalk hver dag. Det tilsvarer en liter melk.

Voksne trenger et kalsium inntak på minst 800 milligram. Det tilsvarer en halv liter melk og fire skiver hvitost.

D-vitaminer om vinteren

Sommerstid fører soleksponering til at vi lager D-vitaminer i huden. Men om vinteren trenger vi ekstra tilførsel av vitaminet. Fisk og tran er gode D-vitaminkilder.

Mange tror at beinskjørhet er en sykdom som er vanskelig å behandle og som man derfor må lære seg å leve med.

— Men den kan behandles, understreker Gram Gjesdal.

— I mange tilfeller er det tilstrekkelig å forbygge videre beintap ved å endre kosthold og andre livsstilfaktorer. Men er beintettheten svært lav, behandler vi pasientene med medisiner, sier hun.