Det er resultatet fra en undersøkelse Bjørg Ulvik utførte som en del av doktorgraden ved Universitet i Bergen.

I undersøkelsen, som hun forsvarte i forrige uke, kom det frem at kvinner med koronar hjertesykdom (hjertekrampe og infarkt) hadde markant lavere livskvalitet enn menn.

Lektoren ved Høgskolen i Bergen undersøkte over 700 menn og kvinner som ble utredet for mulig hjertesykdom ved Haukeland Universitetssykehus.

— Alle hadde lavere livskvalitet enn normalbefolkningen, men kvinnene skilte seg sterkt ut. Undersøkelsen gir ingen svar på årsak. Dette kan være reelt, eller det kan skyldes at kvinner er flinkere til å innrømme ting, sier Ulvik.

- Må se på mer enn hjertet

Livskvaliteten ble målt ut ifra både fysiske og sosiale dimensjoner, som energinivå, mental helse, kroppssmerte og fysisk og sosial funksjon.

Undersøkelsen viste også at 30 prosent av kvinnene og 25 prosent av mennene hadde angst. 15 prosent hos begge kjønn hadde depresjon.

Ulvik mener helsevesenet tar seg for lite av pasientenes mentale helse.

— En blir bare behandlet for hjerteproblemet. Men det er ikke sikkert at angsten og depresjonen forsvinner. Depresjon kan være en risikofaktor for å få hjertesykdom. Er man deprimert når man er syk, kan det forverre tilstanden. Derfor må en rette fokus på mer enn bare hjertet.

- Må få hjelp

Hos 36 prosent av kvinnene som ble undersøkt, ble ikke hjertesykdom påvist. Dette gjaldt for 18 prosent av mennene. Ulvik mener denne gruppen mennesker ikke får den hjelpen de trenger.

— De som får påvist sykdom får topp ekspertise og behandling. Men de som ikke får en diagnose, blir sendt ut igjen med sine plager. Denne gruppen må få hjelp til å takle livet sitt og få gode svar på hvorfor de har plager.

Savnet informasjon

Britt Åslaug Birkeland (52) har opplevd å få den tunge beskjeden om at hjertet ikke fungerer som det skal. Hun har vært aktiv og sporty hele livet, og forsto ikke hva som skjedde da pusten begynte å bli tung og energinivået lavt. Hun fikk beskjed om at hun hadde høyt blodtrykk og fikk hjertemedisin. Medisinen viste seg å være feil for henne.

En uke senere ble hun hentet i ambulanse etter et anfall med sterke hjertesmerter. Etter en utredning fikk hun påvist hjerterytmeforstyrrelse. Hjertet pumpet ikke nok oksygen ut i kroppen. Etter ni måneders ventetid, ble hun behandlet. Hjertet ble friskt, men hun satt igjen med mange tanker og spørsmål.

— Jeg ble bare sendt hjem med beskjed om at jeg var frisk. Jeg fikk ingen samtale med lege i etterkant, eller særlig informasjon. Man gjør seg jo tanker og refleksjoner over hva man har vært igjennom. Jeg savnet særlig informasjon om den mentale reaksjonen, sier hun.

- En sjokkopplevelse

Birkeland følte seg aldri deprimert, men hun fikk en sorgreaksjon av å vite at hun var syk.

— Det er skremmende å få vite at noe er galt med hjertet. En sjokkopplevelse.

Først da hun ble med i et rehabiliteringsprogram ved Krokeidesenteret, fikk hun den informasjonen hun etterlengtet.

— Der fikk jeg vite at sorg er en naturlig reaksjon, og jeg fikk et mer helhetlig bilde av sykdomsforløpet.

May-Lisbeth W. Ohnstad, trener ved Krokeidesenteret, tror hjertesyke kvinner blir tatt mindre på alvor fordi menn har mer konkrete symptomer.

— For kvinner kan det ta lengre tid før en vet hva som er galt. Ventetiden med usikkerhet har innvirkning på psyken. Mentale reaksjoner er absolutt noe helsevesenet bør bli flinkere til å informere om.

SAVNET INFORMASJON: Britt Åslaug Birkeland (t.v.) savnet informasjon om den mentale reaksjonen hun fikk da hun fikk påvist hjertesykdom. May-Lisbeth W. Ohnstad, trener ved Krokeidesenteret, mener helsevesenet må bli flinkere til å gi slik informasjon til hjertesyke.
Deisz, Ørjan