Universitetet i Bergen tilbyr totalt 5759 studieplasser i år. Det er 267 flere enn i fjor. 61 prosent av dem som har fått plass er jenter. Det viser tall fra Samordna opptak som ble lagt frem i går.

I flertall på juss og medisin

361 av de 588 nye studentene på jusstudiet i Bergen til høsten er kvinner. Det er 61 prosent av studentmassen. På medisinstudiet er 119 av de 175 studieplassene (68 prosent) kuppet av jenter, og helt på topp kommer odontologistudiet. Der er hele tre av fire av de nye studentene kvinner. De beslaglegger 49 av 65 plasser.

For bare ti år skulle du lete lenge for å finne en kvinnelig tannlege. Nå er det helt motsatt. Av årets 110 nye tannlegestudenter er tre av fire kvinner.

— Rett yrke

Trine Evjensvold (24) skal starte på sitt tredje studieår ved Odontologisk institutt i Bergen i høst.

Hun er ikke i tvil om at hun har havnet på rett hylle.

— Jeg hadde opprinnelig ikke noen drøm om å bli tannlege, men studiene så langt har overbevist meg om at det er et spennende yrke å satse på.

— Det er en nyttig og trygg jobb som det alltid vil være behov for, og det dreier seg ikke om store dramaer på liv og død. Dessuten har du stor frihet, god lønn, fleksibel arbeidstid og kontakt med mennesker. Slike ting er viktig for meg når det kommer til yrkesvalg. Til høsten skal jeg i klinikk og ha med pasienter å gjøre for første gang i studiet. Det gleder jeg meg til, sier Trine Evjensvold.

Hun er ferdig utdannet tannlege om tre år etter fem års studier. Drømmen på lengre sikt er å etablere sin egen praksis.

Kraftig trend

President Gunnar Lyngstad i Den norske tannlegeforening er ikke overrasket over utviklingen.

— Trenden snudde midt på nittitallet. I løpet av kort tid jevnet kjønnsfordelingen seg ut til femti-femti, og etter det har utviklingen bare gått i en retning: kvinnene har gjort seg stadig sterkere gjeldende i tannlegeyrket, ikke bare i den offentlige tannhelsetjenesten. Flere og flere kvinner opprettet privat praksis, sier Lyngstad.

— Tannlegeyrket er et yrke som passer fint for kvinner, ikke minst på grunn av fleksibiliteten, og det har stadig flere kvinner fått øynene opp for, sier han.

Svikt i helsefag

Samtidig som kvinnene fosser frem på områder som tidligere var dominert av menn, registreres det en svikt i søkningen til helsefag. Totalt er det nedgang i antall søkere til utdanning i helse- og sosialfag. Også sykepleierutdanningen opplever nedgang i søkningen.

Søkertallet til sykepleierutdanningen har sunket de siste årene, og i år er nedgangen på åtte prosent, det vil si 620 færre søkere enn i fjor.

— Dette vil etter hvert skape større og større problemer med å skaffe nok personell til et av velferdsstatens kjerneyrker, sier studentleder i Norsk Sykepleierforbund, Tone Moan.

- Taper lønnskampen

Hun mener at den nedadgående søkertrenden kan knyttes til at sykepleiernes lønn og arbeidsvilkår fortsatt kommer dårlig ut sammenlignet med andre yrker med tilsvarende utdanningsnivå.

— Unge i dag velger i større grad studier til yrker der de får lønn og arbeidsvilkår som samsvarer med kompetansen og ansvaret de besitter og den belastningen de utsettes for. Søkertallene viser at det offentlige vil tape kampen om fremtidens arbeidskraft, dersom sykepleiernes arbeidsbetingelser ikke blir mer attraktive, mener hun.

Flere får høyere utdanning

Landstallene viser at flere får tilbud om høyere utdanning. Rundt 61.900 søkere til universiteter og høyskoler har fått tilbud om studieplass til høsten. Dette er 3000 flere enn i fjor.

Tallet på kvalifiserte søkere viser at antall kvalifiserte søkere uten studietilbud har gått ned til rundt 6300. Det er 1350 færre enn i fjor.

Opptakstallene i Norge er økende.

— Det er jeg veldig glad for. Det viser et søkerne tenker langsiktig, sier forskningsminister Tora Aasland.

I andre land, for eksempel Danmark, har man opplevd en redusert søkning til høyere utdanning på grunn av et godt arbeidsmarked. Denne trenden har ikke slått ut i Norge.

Helge Skodvin