Torsdag ettermiddag, rundt klokken 14.30, oppsøker en kvinne i 40-årene BTs lokaler i Bergen sentrum. Hun ber om å få snakke med en journalist. Kvinnen leverer rolig fra seg et ni sider langt, håndskrevet brev.

— I natt har jeg ingen steder å sove, sier hun etter å ha overrakt brevet.

Hun sier ikke så mye mer, og fremstår som forholdsvis fattet.

I brevet skriver kvinnen om livet sitt. Hun setter også ord på sine opplevelser de siste dagene. Brevet fremstår som en bønn om hjelp.

Skrev brev på kafé

Mandag forlater hun av egen, fri vilje et distriktspsykiatrisk senter i bergensregionen, der hun hadde tilhold. Fra mandag til tirsdag er hun på Sandviken sykehus, deretter delvis ute, delvis hos familie.

— Jeg kan bekrefte at det er en person som har vært i systemet både her og i Sandviken, i forholdsvis lang tid, sier lederen ved senteret.

Torsdag setter hun seg på en kafé og skriver brevet.

I brevet skriver kvinnen om institusjonen: «I dag gikk jeg i sinne fordi de ikke kunne eller ville gjøre noe».

Hun mener behandlingen ved institusjonen bare er oppbevaring med medisiner, uten reell behandling.

«Nå er jeg så oppgitt, frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre», skriver hun.

«Eller tar livet av folk»

Kvinnen ber oss lese siste side av brevet. Der skriver hun at hun frykter noe forferdelig vil skje dersom hun ikke får hjelpen hun mener hun trenger.

«Så det jeg tror de vil skal skje, er at jeg enten tar livet av meg, kommer på kjøret i Nygårdsparken eller at jeg flytter tilbake til (sted). Da er de liksom kvitt et problem. Men hvis jeg også setter på flere branner, eller tar livet av folk, da er jeg jo også ute av deres system, for jeg er jo ikke psykotisk, bare tilregnelig».

Hun blir tydelig sint mens hun snakker med BTs journalist. Det blir avtalt å ta et møte, og at journalisten skal ringe henne opp på et senere tidspunkt.

Kvinnen sier ikke noe mer, og forlater BTs lokaler.

I timene etterpå skal hun ha kjøpt brennbar væske, og oppholdt seg i Nygårdsparken. Hun skal også ha forsøkt å starte en brann i Parkveien, uten å lykkes.

Branner i kø

Klokken 20.23 kommer meldingen om at det brenner i Lille Øvregaten 20C. Fem minutter senere brenner det lenger borte i gaten, i Bergen skolemuseum. Klokken 20.31 kommer det melding om at det også brenner i Kong Oscars gate, i Lepramuseet St. Jørgens Hospital.

Kun tilfeldigheter gjør at ikke menneskeliv går tapt i den første brannen. Trebygningen med fire leiligheter blir overtent i løpet av kort tid.

Fire minutter etter den siste brannen tropper kvinnen opp på politihuset i Allehelgens gate. Hun påtar seg ansvaret for ildspåsettelsen, og blir umiddelbart pågrepet.

Ved 22-tiden samme kveld rykker brannvesenet og politiet ut for å undersøke stedet i Parkveien der kvinnen har forklart at hun tente fyr.

Klokken 00.11 blir den siste brannen, i Lille Øvregaten 20C, meldt slukket. Fire personer er blitt husløse, over 20 er evakuert.

Endring fra 2009

I brevet forteller kvinnen at hun mer eller mindre har ruset seg siden hun var tenåring, og at hun har tatt overdoser gjentatte ganger. Overdosene blir bekreftet av to personer i nær familie, som BT har vært i kontakt med.

Det er særlig fra 2009 at livet hennes skal ha sklidd ut, med store rusproblemer og endringer i livet.

— Vi vet vel ikke hvor syk hun er. Hun er syk, men ikke syk nok, men hvor ille må det være? Må du høre stemmer i hodet eller se syner? spør et nært familiemedlem.

— Det er et psykiatrisk system som ikke klarte å følge henne opp, sier et annet.

«Skal det være sånn i dag i Norge?»

Kvinnen har barn, og er registrert som gift. I dagene før storbrannen i Bergen sentrum, er hun i kontakt med politiet opptil flere ganger:

Kvinnen truer med å tenne på hus, hun starter en gressbrann på Sotra, hun blir plukket opp av politiet. Hun skriver at de forsøkte å få henne innlagt ved en psykiatrisk institusjon.

«Politiet (...) prøvde alt de kunne for å få meg inn en plass i går, men heller ikke det gikk», skriver hun.

Kvinnen er oppgitt og avslutter brevet slik:

«Skal det være sånn i dag i Norge? Rikeste landet i verden? Det må være bare på papiret, for virkeligheten er en helt annen, om du da ikke er et A4-menneske».

Ingen direkteinnleggelse

Sandviken sykehus kan ikke kommentere kvinnens historie, men sier på generelt grunnlag at de tar imot de pasientene som trenger det mest.

— Pasienten kan ikke selv komme og be om å bli direkteinnlagt på Sandviken, sier klinikkdirektør Kristin Jordheim Bovim ved psykiatrisk klinikk i Helse Bergen.

De må bli henvist av lege. 97 prosent av innleggelsene er øyeblikkelig hjelp-innleggelser.

— I akuttmottak blir det gjort en vurdering i løpet av de første 24 timene om pasienten kvalifiserer til tvangsinnleggelse. Hvis ikke, kan de tilbys frivillig opphold. Ofte blir de da overført til et distriktspsykiatrisk senter for videre behandling, sier Bovim.