En fersk dom fra Fjordane tingrett får SisselCatharina Motzfeldt, prosjektleder i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), til å dra på det filologiske smilebåndet.

I Førde i fjor kjørte en kvinne med 1,88 i promille og krasjet med en annen bil. I siktelsen beskrives dette slik — i én setning med to komma og hele 62 ord:

  • «Vedtid og på sted som beskrevet under post I forholdt hun seg som dertil beskreveti påvirket tilstand, og kjørte nevnte personbil uten å være tilstrekkeligaktpågivende, idet hun ikke var tilstrekkelig aktsom eller feilfordelte sinoppmerksomhet i et kort øyeblikk uten å bremse ned og derfor støtte sammen meden annen bil slik at det oppstod skade på bilens karosseri.»

- Nesten til å le av

— Akkurat, ja. Det der er jo dessverre nesten til å le av, sier Motzfeldt etter å ha fått den pustkrevende setningen opplest over telefon.

BT har testet setningens såkalte lesbarhetsindeks (Liks), et tall som sier noe om hvor lettlest en tekst er. Der «scorer» setningen 85.

Alt over 60 regnes som meget vanskelig byråkratspråk.

«Smitter over»

Gjennom prosjektet «Klart språk i staten» jobbet Difi i årevis - fra 2008 til 2012 - med å «øke oppmerksomheten om klarspråk i statsforvaltningen».

«Språket er mitt, ikke fortell meg hvordan jeg skal skrive»

SisselCatharina Motzfeldt om utbredt språkholdning

— Det vi fant ut, var at språket i lover smitter over på andre tekster, for eksempel dommer, brev, vedtaksbrev til innbyggere, nettsider og skjemaer. Det er mange tekster med unødvendig tungt språk, sier Motzfeldt.

Nå jobber hun som leder for spin-off-prosjeket «Klart lovspråk». Det ble startet i 2011. Utenom Difi deltar Språkrådet og to departement.

— Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har jo hatt «forenkle, fornye og forbedre» som et mantra. Språkeksemplet over er likevel ikke unikt. Vi har mye jobb igjen, konstaterer Motzfeldt.

Ifølge henne, har Domstoladministrasjonen et eget prosjekt som går ut på å få dommere til å skrive et klarere språk.

— Vi møter ofte holdningen «språket er mitt, ikke fortell meg hvordan jeg skal skrive». Men vi vil ikke ta presisjon eller andre ting fra noen. Poenget vårt er å bevisstgjøre alle i forvaltningen og i domsapparatet på å skrive tydelig og forståelig. De må bli mer bevisste på hvem som skal lese det de skriver.

- Problem for innbyggerne

- Hva er problemet med tungt språk?

— Vi tror språket i lovene gjør at forvaltningen bruker mye mer tid på vedtak og saksbehandling enn de ville gjort om lovene var enklere.

Til syvende og sist er det et demokratiproblem at folk ikke forstår tekster som gjelder dem selv

Margrethe Kvarenes er seniorrådgiver i Språkrådet

Hun poengterer også at tungt og vanskelig lovspråk er et problem for innbyggerne.

— For dem handler det i siste instans om demokrati og rettssikkerhet. Blir du for eksempel dømt for noe, eller får et vedtak mot deg, vil du selvfølgelig gjerne forstå hvorfor resultatet ble akkurat slik. Hvis språket er for vanskelig, blir det også vanskelig å kunne etterprøve vedtaket. I neste omgang blir det da vanskelig å kunne klage, sier Motzfeldt.

- Veldig godt pakket inn

MargretheKvarenes er seniorrådgiver i Språkrådet og jobber med klart og godt språk istaten.

Hunreagerer slik på setningen fra dommen:

-Jeg forstår jo hva som menes her, stort sett. Men budskapet er veldig godtpakket inn. Setningen er jo fryktelig lang og fremstår som en pusteøvelse. Ogden har mange språklige trekk som er ganske vanlige i juridiske tekster,dessverre, sier Kvarenes.

Huntror kun to eller tre av begrepene i den lange setningen er nødvendige for åvise presist til lovteksten. Ellers beskriver hun setningen som gammelmodig, tunglest og til dels pompøs. Lørdag kveld satte hun seg ned for å omformulere den lange setningen. Da ble den slik:

  • På stedet og tidspunktet nevnt ipost 1 var hun altså påvirket og kjørte bil uten å være tilstrekkeligaktpågivende. Dermed feilfordelte hun oppmerksomheten sin og bremset ikke dahun burde ha bremset. Det førte til at hun støtte sammen med en annen bil slikat den andre bilen(s karosseri) ble skadet. I Liks-kalkulatoren blir resultatet da 35, som gjør det til en «lettlest» tekst.
Man bør legge seg på et stilnivå som vanlige mennesker kan forstå

Margrethe Kvarenes

-Det som ellers gjør setningen vanskelig å lese, er unødvendig språkliginnpakning. Og det er, som sagt, ganske vanlig. Språket er veldig gammelmodig,med mange partisipper. For eksempel «som dertil beskrevet». Det er i segselv en ganske vag henvisning. Og hvorfor skal det hete «kjørte nevntepersonbil», når det hadde holdt lenge med «kjørte bilen»? Bilen er sikkertbeskrevet tidligere. Teksten har også mange gjentagelser.

-Hvilket problem er det at for eksempel jurister ordlegger seg slik?

-Det er jo en domfelt som skal forstå dette, hvorfor hun er dømt og hva somligger til grunn for dommen. Da bør man legge seg på et stilnivå som vanligemennesker kan forstå, sier Kvarenes.

Hunsier det på statlig nivå de siste fem årene er lagt inn «store ressurser» på åfremme et ideal for språket i staten som ligner mer på det språket vanlige folkbruker.

-Vi driver blant annet med kursing, rådgivning og nettbaserte verktøykasser forgodt språk. Vi harogså en egen klarspråkspris. Den gikk i fjor til Barne-, likestillings- oginkluderingsdepartementet, blant annet for godt arbeid med språket ilovtekster.

-Til syvende og sist er det et demokratiproblem at folk ikke forstår tekster somgjelder dem selv. Og en dom er jo i aller høyeste grad en tekst som bør bliforstått fullt ut av alle, ikke bare av jurister og ankeinstansen, sier Kvarenes.

Førerkortet må hun leve uten i 2 år og seks måneder.