Klokken 20.23, 20.28 og 20.32 den 11. april i fjor — altså i løpet av ni minutter - gikk brannalarmen tre ganger hos brannvesenet i Bergen.

Alle meldingene stammet fra brannsmitteområder i Bergen sentrum, der faren for spredningen av brann er spesielt stor - og slokkearbeid er spesielt vanskelig på grunn av trange forhold.

Utrykningen ble massiv, med omtrent alt som kunne oppdrives av brannmannskaper.

Meldte seg selv

Kun tre minutter etter at den siste brannmeldingen kom inn, klokken 20.35, meldte en kvinne i 40-årene seg for politiet ved Bergen sentrum politistasjon.

Hun opplyste at hun hadde tent på og ble pågrepet på stedet. I avhør samme kveld forklarte hun seg om brannstiftingene.

Hun forklarte seg også om fire andre tilfeller av brannstiftinger noen dager tidligere: Gress- og buskbranner på Sotra. I tillegg forklarte hun seg om en påtenning i Villaveien samme ettermiddag som brannene i sentrum.

Den pågrepne kvinnen, fra en kommune i Hordaland, møtte i dag til første dag av straffesaken mot henne.

I RETTEN: Aktor Benedikte Høgseth (til v.) og forsvarer Linda Ellefsen Eide.
RUNE NIELSEN

— Ja, svarte hun stille da de tre alvorligste punktene i tiltalen ble lest opp.De punktene gjelder påtenning av en bygård i Lille Øvregate 20 C, Bergen skolemuseum og det fredede kirkebygget St. Jørgen ved Lepramuseet.

- Sint og frustrert

Klokken 10.30 mandag startet kvinnen sin forklaring for retten. Hun hadde skrevet et manus som hun støttet seg på, og fortalte og besvarte spørsmål med spak stemme.

Jeg ville kun sette fyr og komme i fengsel

Brannstiftertiltalt kvinne i retten

— Jeg hadde skrevet et langt brev og levert det til BT. I brevet skrev jeg om at jeg ble avvist i psykiatrien, men følte at brevet ikke førte til den oppmerksomheten jeg ønsket, at jeg ikke ble hørt. Jeg hadde heller ikke noe sted å bo. Da ble jeg veldig sint og frustrert, forklarte den tiltalte kvinnen.

Hun sa at hjelpen hun fikk i psykiatrien stort sett begrenset seg til medisiner.

— Jeg så svart på alt; hadde bare to valg. Enten kunne jeg ta livet av meg, eller gjøre noe slik at jeg fikk hjelp. Jeg bestemte meg for det siste, med en plan om å gå til politiet etterpå og så komme i fengsel. Det var mitt mål med ugjerningene. Jeg ville ikke bo på gaten eller i parken. Det var der jeg følte psykiatrien ville ha meg.

Kvinnen forklarte videre at hun gikk og kjøpte tennveske og lighter - og at hun ruste seg en del med alkohol, hasj og lightergass og tabletter. Hasjen fikk hun kjøpt i Nygårdsparken.

FREDET KIRKE: Den tiltalte kvinnen har også erkjent påtenningen av St. Jørgen kirke ved Lepramuseet.

— Jeg hadde ikke klart å tenne på de brannene uten.- De små brannene jeg hadde tent på på Sotra, var ikke nok til at jeg fikk hjelp i psykiatrien. Jeg ble bare avvist og sendt på gaten igjen.

- Gikk og så etter et trehus

— Så gikk jeg og så etter et trehus, det første var huset i Villaveien 1. Der la jeg tennbriketter mellom en dørkarm og kjellerdøren og tente på. Jeg gikk fra plassen med en gang, uten å se om det ble fyr.

UTBRENT: Slik så bygården i Lille Øvregate ut etter ay brannen var slokket.

— Hvorfor valgte du ildspåsettelse, spurte kvinnens forsvarer, advokat Linda Ellefsen Eide.- Under en utredning på Sandviken cirka en måned før, hadde jeg blitt spurt om hadde slike tanker. Det hadde jeg ikke. Men ideen om å gjøre det begynte å spire og gro. I tillegg hadde jeg fått med meg fra nyhetene at det var stor brannfare for tiden, med mange skogbranner, forklarte kvinnen.

Hun gikk så for å snakke med noen kvinner i Oppstandelseskirken.

— Jeg hadde snakket med noen damer derfra i Nygårdsparken, de hadde bedt meg komme til dem om kvelden. Jeg gikk etter cirka en halvtime. Jeg var muslim på den tiden, følte meg veldig utilpass, forklarte den branntiltalte kvinnen.

Etter at hun forlot kirken, ruste kvinnen seg mer - fortalte hun - og gikk til bygården i Lille Øvregate 20 C.

— Jeg visste at det var trebebyggelse der bak. Jeg gikk opp gaten, så etter plasser der det var tørt og lettantennelig. Det var en del folk ute, så jeg måtte vente litt. Når de forsvant, tente jeg på og gikk med en gang.

— Jeg tenkte ikke på konsekvensene, kun at det var trehus og at det brant.

Etter å ha tent på bygården, gikk kvinnen videre til skolemuseet i Lille Øvregate 38 og tente på også der.

— Etter det gikk jeg mot Marken og så etter et litt avsides sted hvor jeg kunne tenne på. Det ble St. Jørgen kirke.

«Mordbrann»

De tre alvorligste forholdene har gitt tiltale etter den såkalte «mordbrannparagrafen» i straffeloven, uten at mordbrann-alternativet av bestemmelsen er brukt. Påtalemakten har konkludert med at det ikke oppsto fare for tap av menneskeliv.

Selv om kvinnen ikke er tiltalt for å sette liv i fare, ville aktor likevel vite mer om hennes tanker om å drepe.

— Til politiet, etter å ha meldt deg, forklarte du at du håpet på mye skader og at det hadde gått med menneskeliv. Du sa også at du burde ha ventet til senere, slik at det var større sjanse for at folk sov og kunne dø. I tillegg snakket du om at du hadde vurdert å lage en brannbombe og hive den inn på et utested. Hvorfor sa du disse tingene, spurte statsadvokat Benedikte Høgseth.

— Jeg sa masse dumme ting den dagen. Jeg trodde ikke det å sette fyr på ting i seg selv ville få noen følger, det hadde jeg jo allerede prøvd. Jeg var forbanna og måtte gjøre dette verre enn det var ment fra min side. Ja, jeg hadde tvangstanker om å ta liv, men på en helt annen måte enn gjennom branner, sa kvinnen.

— Jeg ville kun sette fyr og komme i fengsel, det var det eneste målet.

Hun beskrev sitt møte med psykiatrien som et sted man blir kastet inn og ut av.

— Du kommer inn, er der, men får ingen behandling. Du må få tid! Man klarer ikke slappe av, samle seg og tenke rasjonelt i løpet av et opphold på noen uker.

- Flau sak

— Hva tenker du nå i ettertid om hvordan det kunne ha gått med brannene, spurte aktor.

— Jeg ser jo i dag at det kunne gått mye verre. Men jeg er glad for at det ikke gjorde det. Det er ikke akkurat noe jeg er stolt over å ha gjort; det er en flau sak.

— Hvordan har det gått med deg i ettertid, spurte aktor.

— Jeg har kommet meg veldig, fordi folk har hatt tro på meg hele tiden. Jeg har psykologtimer fast, og kan komme ved behov. Det er også fengselsbetjenter rundt meg som tar seg tid til å snakke og følge meg opp, og jeg har fått og blitt vist ansvar.

Jeg vil virkelig beklage det jeg har gjort

Tiltalte i retten

— Hva tenker du om fremtiden, spurte aktor.

— Jeg har nok noen tøffe år fremover, men jeg står bedre rustet til å takle dem. Men jeg er ikke ferdigbehandlet og klar til å komme ut i samfunnet igjen.

-Det jeg har gjort, er forferdelige ting, sa den brannstiftertiltalte kvinnenhelt på slutten av sin forklaring.

-Jeg vil virkelig beklage det jeg har gjort, det er ingenting som egentlig kan retteopp i det. Det var ting av stor betydning, også, for det norske folk, sakvinnen, med henvisning til blant annet skadene på fredede St. Jørgen kirke.

-Og mange måtte lide store tap. Jeg skulle ønske at dette var ugjort, avsluttetkvinnen.

14 mill. i erstatning

Erstatningskravet er foreløpig beregnet til cirka 14 millioner kroner.

Bygården i Lille Øvregate ble totalskadet i brannen, og skadene på kirkebygget ble også store.

Konstituert statsadvokat Benedikte Høgseth, aktor i saken, har tidligere sagt at skadene ble store og «lett kunne ha blitt enda større».

— Utover det rent økonomiske, dreier det seg også om viktige, kulturhistoriske bygg, sa Høgseth da tiltalen var tatt ut i slutten av april.

- Ikke fungert

— Min klient har erkjent forholdene og også straffskyld for dem. Men etter vårt syn handler denne saken mer om psykiatri enn om straff, om psykiatrien har fungert eller ikke. De som trenger hjelp, skal få hjelp. I denne saken har ikke psykiatrien fungert, sa forsvarer Linda Ellefsen Eide like før rettssaken skulle starte mandag.

I sitt innledningsforedrag sa aktor at den tiltalte kvinnen allerede fra 20-årene kom i kontakt med psykolog og psykiatri, og at hun fra 2012 har hatt flere innleggelser i psykiatrien.

— Der har hun blant annet uttalt et ønske om å drepe andre mennesker. Sakkyndige har derfor gjort en full judisiell observasjon av henne, og kommet til at det ikke er høy risiko for voldsadferd på lang sikt. Derfor har vi heller ikke bedt om særreaksjon i form av forvaring i denne saken, sa aktor Benedikte Høgseth.

Det er satt av tre dager til rettssaken i Bergen tingrett, med befaring tirsdag.