Slektninger i USA føler seg snytt for gårdsbruket på Bømlo.

I løpet av året må Sunnhordland tingrett avgjøre hva som egentlig skjedde da en 91 år gammel kvinne på sykeleiet omgjorde sitt testamente. Utfallet var stikk i strid med testamentet 91-åringen hadde laget i 1998, der slektningene fra USA skulle arve gården, og der løsøre skulle gå til Røde Kors og Frelsesarmeen.

Nå fortviler hennes fem tantebarn fra Amerika etter at arven gikk til, en for dem, totalt ukjent 50-åring fra Stord. De hevder at tanten deres er blitt lurt til å endre sitt testamente uten at hun har vært i stand til å vite hva hun egentlig gjorde.

Fikk hjerteslag

Den 91 år gamle kvinnen var enslig og hadde bodd på gårdsbruket sitt på Bømlo hele livet, der hun drev med sauehold.

I april i fjor fikk hun slag, og ble innlagt på Stord Sjukehus. Hun ble lam i den ene armen og mistet taleevnen.

Mens hun lå innlagt fikk hun besøk av venner og naboer, blant annet et ektepar som brukte mye tid hos henne. I dagene hun lå innlagt ble det ordnet med et nødtestamente.

I dette testamentet kommer det frem at 91-åringen ville testamentere gården sin med innbo og løsøre til en profilert 50 år gammel mann fra Stord. 50-åringen er en nær slektning av ekteparet som besøkte kvinnen mens hun var innlagt.

Testamentet ble underskrevet av en advokat, kvinnen selv og to sykepleiere.

Over den ene signaturen til den slagrammede kvinnen ble det bemerket at underskriften hennes er tatt med påholden penn, fordi hun ikke selv var i stand til å signere. Hun kunne heller si et eneste ord og måtte med nikk godkjenne testamentet.

Utsatt for press og lureri

En uke etter at 91-åringen signerte sitt testamente, døde hun. Det var først etter begravelsen i mai i fjor at de fem slektningene i USA oppdaget hva som hadde skjedd.

Slektningene hennes ble svært sjokkerte da de skjønte at arven hadde gått til en, for dem, totalt fremmed mann.

De gjorde det fort klart at de ville gå til sak mot 50-åringen, og hevdet med bakgrunn i arveloven at testamentet var ugyldig.

— De mener tanten er blitt utsatt for press og at hun rett og slett er blitt lurt til å skrive under, sier advokat Johan Nygård.

Selv vil ikke 50-åringen kommentere saken før den havner i retten til tross for hyppige henvendelser da saken ble kjent via NRK i går.

Naboer reagerte

Slektningene selv antyder i sin saksfremstilling at 50-åringens bror, har vært med å påvirke 91-åringen.

Han hjalp henne en del med husdyrhold på gården og med å slå utmarken til gården. Det er også på det rene at 50-åringen som nå har arvet 91-åringen var med sin bror og hjalp til med slåtten.

91-åringens slektninger hevder de to brødrene kan ha brukt kontakten med tanten til å påvirke henne til å endre sitt testamente.

Også naboer reagerer på arveutfallet etter 91-åringens død.

I sakspapirene kommer det frem at en av naboene bare noen uker før kvinnens død, hadde snakket med henne om arven. Da skal hun ha snakket hun som om den i sin helhet skulle gå til de fem tantebarna i USA.

Her er hva de to sykepleierne stadfester om situasjonen da 91-åringen skrev under på testa-mentet:

Underskrivne særskilt tilkalte vitne stadfestar at dette testamentet i dag, medan me begge var til stades samtundes, vart underskrivne av NN.

Vi underskriv etter testors sitt ønske og medan ho var tilstades. Me stadfestar at dette er NN si siste vilje og at ho var ved full sans og samling. Advokat NN var tilkalla for å skrive dette tes-tamentet som vart lest opp for NN. Ho var ikkje i stand til å snakka på grunn av slag, men vis-te klårt og tydelig at dette var hennar siste vilje. Ho nikka og samtykte då testamentet vart lest opp for henne. Ettersom det var vanskelig for NN å skrive under testamentet utan hjelp, vart testamentet underskrive av henne sjølv og i tillegg med påhalden penn.

SNYTT FOR ARVEN? De fem norskamerikanerne trodde de skulle arve dette gårdsbruket på Bømlo. Etter begravelsen oppdaget de at tanten (91) hadde testamentert det til en lokal mann på 50 år, stikk istrid med innholdet i testamentet hun tidligere hadde laget i 1998. En eiendomsmegler anslår verdien av gårdbruket til mellom en og to millioner kroner.