— Resultatene våre er oppsiktsvekkende, blant annet på bakgrunn av de høye forekomstene vi tidligere har funnet på KNM «Kvikk», sier professor Bente Moen ved Universitetet i Bergen til Bergens Tidende.

Hun leder analysene av en spørreundersøkelse som Seksjon for arbeidsmedisin har gjort for Sjøforsvaret i prosjektet «HMS Sjø - en kartlegging av helse, miljø og sikkerhet som ble iverksatt på bakgrunn av «Kvikk»-saken.

Over 11.000 militære menn har gitt forskerne informasjon og de har tilsammen fått 19.000 barn som analysene bygger på.

Rapporten legges frem for Sjøforsvaret i dag.

Stråletid avgjør

De nye resultatene viser at risikoen for misdannelser øker med hvor mye personellet har vært bestrålt. De som har vært svært mye nær radar og radioantenner, har tre ganger økt risiko for å få barn med medfødte skader. Økt bestråling gir også problemer med å få barn, og det endrer den såkalte kjønnsfordelingen: Personell får flere jenter enn normalt.

— Den endrede kjønnsfordelingen er i tillegg til risikoen for misdannelser vårt viktigste funn. Endret kjønnsfordeling brukes som indikator på at noe er galt når det gjelder påvirkning fra farlige miljøstoffer. Her kan det også gjelde stråling, sier Moen.

De nye tallene indikerer ifølge Moen at elektromagnetisk stråling forklare de høye forekomstene av medfødte misdannelser knyttet til KNM «Kvikk».

— Hele strålingsmiljøet om bord snarere enn enkelte installasjoner ser ut til å være problemet, sier Moen.

Ny aktualitet

Professoren mener at de nye funnene «gjør det høyst aktuelt» å se nærmere på forskningsresultatene om effekter på testikler og fosterutvikling, som Bergens Tidende la frem i går. De fleste forskningsresultater i dag sier at det ikke er avgjørende holdepunkter for at radiostråling og mikrobølger gir varige endringer i arvestoffet i menns kjønnsceller – endringer som fører til at avkom får medfødte misdannelser, eller at fosterets utvikling skades.

— Dette rådende synet er nokså enstemmig. Men tidligere forskningsresultater som har vist andre virkninger, kan ha gitt indikasjoner som må vektlegges mer når vi nå finner en sterk sammenheng mellom slike skader og eksponering for radiosendere og radar, sier Moen.

Stamcelleskader

Nyere forskningsresultater tyder på at stamcellene som bestemmer kjønnscellenes arveegenskaper, kan skades. Skadene trenger ikke bare oppstå i kjønnscellenes sårbare modningsfase kort tid før befruktning, slik det rådende syn går ut fra.

— Menn kan dermed få barn med medfødte skader lang tid etter at de har vært eksponert. Det er i så fall tilfelle med mange «Kvikk»-fedre, sier Moen.

Ifølge henne skyldes ikke skader nødvendigvis bare oppvarming av kroppsvev. Det slår hull på den rådende oppfatningen om at radiostrålingens eneste virkning er nettopp varme.

Ikke nye målinger

— Strålepåvirkningen er mest sannsynlig en kombinasjon av varmevirkning og andre effekter på celler og molekyler, det vil si ikke-termiske effekter. Det passer spesielt godt når det gjelder at eksponerte menn kan få barn med misdannelser, sier Bente Moen.

Ikke-termisk påvirkning er trolig viktigst ved bestråling over lengre tid. Siden strålepåvirkningen trolig er en blanding av varme og andre faktorer, har det etter hennes mening liten hensikt å gjøre nye målinger om bord i den gjenoppbygde KNM «Kvikk». Båten ligger i dag i mtb-havnen på Haakonsvern.

— Nye målinger vil ikke gi særlig mer informasjon. Målingene som ble gjort i 1997, forteller oss nok. Det var overskridelser av sikkerhetsgrensene flere steder; å finne dem er bare et spørsmål om hvilke øyne som ser på resultatene, sier Moen.

Mer av alt

Det som ifølge Moen er spesielt med «Kvikk», er at det var mer av alt på denne båten enn andre fartøy i Sjøforsvaret. Her var flere sendere, større effekter og mer intens langtidsbestråling i den perioden båten var øvingsfartøy for elektronisk krigføring.

— Vi har ikke kunnet si noe om årsakene til problemene på «Kvikk» før, men elektromagnetisk stråling er en ganske god hypotese i lys av de tallene vi nå legger frem. Men som andre forskere er vi klar over at man alltid må være forsiktig med å trekke bombastiske konklusjoner. Våre undersøkelser har begrensninger og resultatene bør bekreftes av flere studier, sier Bente Moen.

«GOD FORKLARING»: Vi har ikke kunnet si noe om årsakene til problemene på «Kvikk» før, men elektromagnetisk stråling er en ganske god hypotese i lys av de tallene vi nå legger frem, sier professor Bente Moen.
Rune Sævig