— Et kurs over to dager er hyggelig der og da, men har liten merverdi i kunnskap. Det sosiale er ofte det viktigste, sier Cathrine F. Jakobsen.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

— Kurs kan være et frynsegode og en belønning for å øke motivasjonen. Men om målet er ny kunnskap, må arbeidsgiverne bli langt mer kritiske til hvor de sender sine ansatte, mener Jakobsen.

- Gammeldagse nordmenn

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 315.000 arbeidstakere dro på kurs, konferanser eller seminarer i andre kvartal i år, hvor formålet var opplæring knyttet til arbeidet.

Samlet vil trolig rundt 1,1 millioner arbeidstakere dra på kurs i år. I tiden de ansatte kurses, løper arbeidsgivernes lønnskostnader til over fire milliarder kroner, om man regner med 200 kroner i direkte og indirekte kostnader ved et gjennomsnittlig timeverk.

41 prosent drar på kurs som varer en dag eller mindre, mens 21 prosent holder på i to dager. 5 prosent av alle deltakere er på kurs som varer i en uke. I snitt varer et kurs i rundt to og en halv dag.

— Det er helt klart at mange arbeidsgivere bruker for mange penger på kurs, sier Cathrine F. Jakobsen.

— Nordmenn har en veldig gammeldags måte å se læring på. Skal vi lære noe må vi ut av organisasjonen, og der skal vi sitte og høre på noen som står og forklarer. Kunnskapsutviklingen bør heller i langt større grad foregå i selve organisasjonen, mener hun.

— Hvorfor?

— Da får læringen forankring i organisasjonen og det sosiale fellesskapet, istedenfor bare i den som drar på kurs. Det ligger mye taus kunnskap i felles erfaring, sier Jakobsen.

Sosialt utbytte

Hun peker på at kunnskapen utvikles i relasjon med de vi lærer sammen med, og ikke nødvendigvis er så lett å ta med seg tilbake til arbeidsplassen. Det er kort sagt vanskelig å dra praktisk nytte av det vi lærer.

— Dermed blir kurset ofte ikke noe annet enn bare en hyggelig opplevelse, siden vi raskt går inn i samme tralten som før kurset, sier Jakobsen.

Hun understreker at kursenes sosiale utbytte kan være verdifullt. For eksempel kan du knytte kontakter, og bli bedre kjent med de du allerede jobber med.

— Dette vil i neste omgang gjøre det lettere å takle konflikter og liknende på jobben. Ved å reise bort kan kollegaer også få tid til å diskutere ting de ellers aldri får snakket om, påpeker Cathrine F. Jakobsen.

Utdannende kurser mest

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinner kurser noe mer enn menn. 14,2 prosent av kvinnene deltok på kurs i andre kvartal i år, mot 13,5 prosent av mennene.

Dette skylles at flere kvinner jobber i næringer med høy kursdeltakelse - som offentlig administrasjon, undervisning og helse- og sosialtjenester.

For begge kjønn er det ledere, akademikere og høyskoleutdannende som oftest drar på kurs. Oljeutvinning og bergverksdrift (24 prosent), offentlig administrasjon (23,1) og finansiell tjenesteyting (22,1) topper statistikken.

Jordbruk, skogbruk og fiske er næringene som sender relativt færrest på kurs. Her var kun 5,1 prosent av de sysselsatte på kurs i andre kvartal.

LIKER KURS: – Det er bare sunt å komme seg litt ut, mener Eva Lossius Skrede. Kurskollega Brynjulf Maurstad er sikker på at kursingen lønner seg.