— Jeg flyttet til Sogn for fire år siden. Det er det lureste jeg har gjort, utbryter Elisabeth Knap.

Kunstneren, som kommer fra Sandefjord, har adresse Sogndal - men sommeren tilbringer hun i Balestrand. I Kaihuset, som tidligere var lager, har hun etablert seg med presse og pensler. Her bor og arbeider hun noen hektiske sommermåneder mens nysgjerrige turister og fastboende kommer innom for å kikke og kjøpe.

Elisabeth Knap er bare en av flere kunstnere i fellesskapet ytterst på kaien.

Snøggbåtene «Fjordtroll» og «Solundir» legger til bare noen meter bortenfor.

Møteplass for kunst

Kunstbygda Balestrand står bak kunstnerfellesskapet. Det begynte som et fireårig prosjekt i 1998, der et av målene var å gjenskape Balestrand som en naturlig møteplass for kunstnere og kunstinteresserte. Kommunen ønsker å presentere seg som «Kunstbygda» og legge til rette for kreativ aktivitet.

Malerne søkte til Balestrand allerede på 1800-tallet. Den nasjonale identiteten skulle utvikles, åket fra dansketiden raderes ut. Kunstnerøyne søkte og fant inspirasjon i naturen og historien i sognebygden.

Her malte Hans Gude og Johannes Flintoe. Etter hvert flyttet flere kunstnere hit. Den første var Adelsten Normann. Han bygde sin Villa Normann i 1891. Andre fulgte etter.

Mest kjent er kanskje Hans Dahl - professor ved kunstakademiet i Dresden, venn av den tyske keiseren og norgesvennen Wilhelm II. Kjendispartyene i Villa Strandheim var vidgjetne - datidens «Føling i fjæra» ved Sognefjorden.

Kunstnervillaene ble bygget i sveitserstil med de karakteristiske dragemotivene, etter modell av det som kalles tysk badehusarkitektur. Alle husene er bevart og danner fortsatt et særegent bygningsmiljø, nennsomt restaurert av privatpersoner.

Dette er fundamentet Kunstbygda Balestrand står på.

Historien forplikter.

Kunstnerkoloni

Balestrand er bevisst på arven sin og innstilt på å utnytte den. Bygden oppsøkes av et internasjonalt og kyndig publikum som forventer kvalitet.

Balestrand er som eneste norske kommune medlem av EuroArt, den internasjonale stiftelsen av kunstnerkolonier, og har status som Art Village, sammen med byer som danske Skagen og svenske Arvika.

— Vi er bare så vidt kommet i gang med dette samarbeidet, men tror at det kan bety mye for oss på lang sikt, sier ordfører Erland Fagermoen.

Åpent og sosialt

På kaien i Balestrand har det samlet seg et lite hoff rundt tekstilkunstneren Gjøa Ese og hennes gode hjelper Kristin Schei. På bordet står kurver med fargerikt garn, både norsk ull og den mykeste merinoull.

Ved hjelp av en amerikansk filtenål tryller de to frem både hjerter og epler. Gjøa og Kristin lærer villig vekk håndverket til nysgjerrige turister. Tre-fire timer tar det å filte frem et hjerte, men så får også de mest tålmodige turistene med seg en makeløs suvenir fra sognebygden.

— Vi lever som grever, sier Leif Gunnarskog. Trekunstneren og samboer Kristin bor på loftet i Cooperhuset. Verkstedet har han rigget til i første etasje i huset som kalles Bom-Bom etter den svenske kunstneren Einar Enblom som bodde her.

I etasjen over har Gjøa Ese satt opp veven, mens Astrid Høyvik maler sine bilder. Begge har familiebakgrunn i Balestrand. Til hverdags bor Ese med mann og barn i Alversund. Høyvik er barnebarn av treskjæreren Ivar Høyvik, som i sin tid laget den praktfulle salongen på Kvikne's Hotel.

Kunstnerne bor gratis i de gamle trehusene. De har forpliktet seg til å holde verkstedene åpne og beholder inntektene av det de selger. Kvikne's Hotel eier husene og låner de ut gratis til Kunstbygda Balestrand. Norsk Reiselivsmuseum, som holder til i Cooperhuset, står for driften.

Museet planlegger også et nybygg som skal samle aktivitetene i Kunstbygda Balestrand og integrere det gamle bygningsmiljøet og 60-tallsblokken på Kvikne's hotell.

Arkitektkontoret Snøhetta har tegnet nybygget, men foreløpig venter kommunen på avklaring av den statlige delen av finansieringen.

Kunstbygda strekker seg innenfor kaien. Geir S. Hjetlands skulpturelle rammer er plassert i landskapet slik at de fanger fire sentrale motiver fra den norske nasjonalromantikken. Her kan du beskue landskapet akkurat slik kunstnerne så det. Hjetland gjendikter fortidens landskapsbilder i nåtidens formspråk.

Kunstnerblikket i Balestrand ser fremover.

GJENGANGER: – Kunsten min er blitt bedre etter at jeg kom til Sogn, østlendinger vet ikke hva vann er! mener Elisabeth Knap, som er i Balestrand for andre gang.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
DET GODE LIV: Billedkunstnerne Astrid Høyvik og Elisabeth Knap fremhever fellesskapet i det lille kunstnersamfunnet.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
GUDE-BLIKKET: Hans Gude malte «Kong Beles gravhøi ved Sognefjorden. Nå rammer Geir S. Hjetlands skulptur inn det samme landskapet.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
FARGERIKT FELLESSKAP: Kristin Schei har lært filteteknikken i Balestrand i sommer. Nå underviser hun nyfikne turister.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
AKTIVITET I GAMLE HUS: Gjøa Ese holder til i bygningen som kalles Bom-Bom. Den ferdige vevnaden skal bli vesker.<p/>FOTO: ARNE NILSEN