Neida, den er ikke abstrakt. Navnet til tross, Citroën C4 Picasso har ikke frontruten bak, setene skrudd fast i taket og koppholderne på bakdøren. Til tross for linjer på kryss og tvers er ikke bilen mer revolusjonerende enn at den har fire dører, fem (eller syv) seter og helt normal motor.

Men det er en kløktig designet bil, enormt praktisk og med elegante løsninger på det aller meste.

Kom inn i lyset!

I en verden av stadig likere biler, gjør Citroën her det de historisk sett har gjort best: Å være annerledes. Bortsett fra at du ikke trenger være eksentrisk professor for å ha glede av den. Tvert imot – dette er en humørbombe.

Mest markant er den enorme frontruten. Vi snakker nesten to kvadratmeter glass, som går fra langt foran sjåføren og til langt over hodet på vedkommende, noe som resulterer i så mye lys og luft at en skulle tro det var willysjeep man kjørte rundt i. Som ekstrautstyr kan man også få et gedigent glasstak, slik at også de bak får lyst opp livene sine.

Og når vi først snakker om baksetene: Her er det bare å ta av seg hatten for Citroën-ingeniørene. Når setene legges ned – noe som er så kjapt og enkelt at det er en fryd – blir gulvet helt plant. Andre seterad kan skyves frem og tilbake, også hellingen av seteryggene kan justeres. Skulle man ha bruk for to ekstra seter, tar det bare et par sekunder å hente dem opp fra bagasjeromsgulvet. Noe som slett ikke er vanlig, er at det er god inngang også til bakerste seterad.

Med baksetene nede, er digre lasterom et faktum. Storebror byr på hele 1951 liter, mens femseteren gir 1734 liter.

Oh la la!

For å oppklare eventuell forvirring: C4 Picasso (som er femseteren) er 12 cm kortere enn Grand C4 Picasso (syvseteren), naturligvis med forskjell i bagasjeplassen.

Foran fremdørene er bilene like. Men så, der syvseteren er voksen og ansvarlig og har rette linjer, blir lillebror vill og gal, med en kul liten knekk i linjen under sidevinduene.

Ikke bare har bilen to av de bilbransjens beste oppfinnelser de siste årene: Automatiske vindusviskere og parkeringssensorer både foran og bak. Den er også stappet med mer eksentriske herligheter:

Klimaanlegget kan styres individuelt fra fire brytere fremme og bak, og har en «nese» som går prompte over på resirkulering hvis CO2-verdiene i luften blir for lave. Du kan elektronisk velge farge på det for øvrig nokså uelegante digitale dashbordet. Det vanlige bakoverspeilet over førerplassen har fått følge av et lite vidvinkelspeil, greit når man skal følge med hva slags fantestreker avkommet holder på med i baksetet.

Absinth i girkassen?

Er så alt lykke med en Picasso i garasjen?

Nja.

De første milene er det ikke fritt for at vi lurer på om den halvautomatiske sekstrinns girkassen – som betjenes med en tynn, liten spake over rattet – ikke er helt edru. Kjør på litt, og det føles som om bilen bråbremser og sjangler litt hver gang den skal skifte.

– En vanesak, svarer Citroën-forhandleren, og til slutt viser det seg at han har rett.

Trikset er bare å ha la bilen flyte fremover i eget tempo, ikke køle på.

Som forventet er sitteputene altfor, altfor korte – når skal gallerne lære?

Og siden bilen er så praktisk at en kan bli rent sentimental: Den hadde kanskje vært enda mer praktisk med skyvedører bak, det kunne kanskje spart eieren for en del ikeabulker.

Lavt CO2-utslipp

Vi har kjørt turbodieselen på 1.6 liter og 110 hk, som har muskler nok til helt anstendige prestasjoner – verken mer eller mindre. Bilen kan også leveres med et knippe andre diesel— og bensinmotorer fra 127–143 hk. Faktisk er bilens halvautomatiske girkasse hakket mer drivstoff- og miljøvennlig enn den vanlige manuelle. Et utslipp på 150 g/km CO2 på en såpass stor og tung bil er slett ikke ille.

Kjøremessig er det strengt tatt ikke mye å fortelle. C4 Picasso er en komfortabel og fin bil å kjøre, men uten at den utmerker seg på noen måter.

Den er stor, og føles slik. C4 Picasso bør være midt i blinken for den som har bruk for en morsom og praktisk flerbruksbil, men er du ute etter skikkelig kjøreglede er kanskje Ford S-Max et bedre valg.

God stemning og kald cola

I dashbordet er det plass nok til å gjemme bort dinosaurer, barbiedukker og duplodeler, og hemmelige rom under gulvmatten foran høyre frem- og baksete burde tilfredsstille selv den mest ihuga smugler.

Smått eksentrisk er det også at rattets store midtparti står stille, selv når rattet svinges – fordelen med dette skal være en bedre tilpasset airbag. På rattets midtparti finner du også en hel liten skog med brytere. En av disse kan du selv stille inn til å gjøre hva du vil, enten det er å styre taklyset eller å hente kald cola til deg.

Eller vent, colaen må du hente selv. I kjøleskapet i midtkonsollen, der det er plass til tre bokser eller flasker.

Og det stopper ikke der: Ingeniørene har til og med tenkt på noe så vesentlig (og ofte oversett) at det skal være lett å bytte lyspærer. Her er det rikelig plass. Og skulle du ha bruk for litt ekstra lys på en mørk landevei, har bakluken et interiørlys som også er en lommelykt. Tres bien!

C4 Picasso er en bil man faktisk risikerer å bli glad i. Og nei, hjulene er ikke kubistiske.