I stallen står fjordhesten Veslemai (13) tålmodig, med rosa post-it lapper over hele seg. På hver lapp står navnet på en hestete kroppsdel.

Sammen med rideinstruktør Mai-Britt Kobbeltvedt har hun er viktig oppgave; å lære hesteglade barn ekte hestekunnskap.

— Hvor er Veslemai sin mule? Spør Mai-Britt.

Alle syv barna strekker hver sin arm ivrig opp i været, og lappen festes helt riktig, på nesen til Veslemai.

— ... hva med krysset? Instruktøren spør igjen.

Denne gangen nøler de fleste. Men lappen finner frem til riktig plass til slutt. Helt bakerst, på toppen av rumpen til fjordhesten.

— Husker dere alt dette til neste gang da?

— Jaaaaaa! Sier alle sammen i kor.

Hest er for alle

— Vi prøver å gi barna en uke hvor de får innsyn i hva det vil si å ha hest, sier Ragnhild Werøy, daglig leder for Radøy Ridesenter på Manger.

Her skal det pusses, møkkes, stelles og ikke minst rides. En uke til endes.

Den lille stallen huser ikke mange hester, men her satses det på kvalitet fremfor kvantitet.

— På grunn av våre små grupper, har vi mye mer tid til hvert enkelt individ, forklarer Ragnhild.

Det var for to år siden hun ble klar over det manglende tilbudet for rideglade gutter og jenter i kommunen. Og litt etter litt ble ridesenteret til. I år er første gang hun arrangerer rideleir.

— Her er alle velkommen, både gutter og jenter. Også dem som har behov for ekstra tilrettelegging, sier Ragnhild.

— Hest er for alle, også dem med fysiske utfordringer. Ofte er det slik at disse barna er i egne terapiridegrupper. Her innlemmer vi dem i vanlige grupper. Det skaper mangfold, legger hun til.

Hesteturn

Veslemai blir sikkert ledet, rundt og rundt av Mai-Britt. Først på programmet i dag er såkalt voltige. Enkelt forklart er det turn på hesteryggen. En etter en går elevene gjennom øvelsene.

— Snu deg rundt, slik at du sitter bakvendt på hesten, sier Mai-Britt.

Det er tydelig at dette er viktig balansetrening for rytteren.

— Hendene opp. På hodet. Ut til siden, nye instrukser kommer stadig fra indre bane.

— Det er kjempegøy, sier Tiril Taule.

Hun har ridd i to år til sammen. Ett av årene ved Radøy Ridesenter.

— Men det er litt ekkelt å stå på ryggen til hesten uten å holde seg. Det tør jeg ikke helt, legger hun til.

Sammen med de andre står hun i øs pøs regnvær og følger med på at en etter en blir forvandlet fra rytter til sirkusartist.

Tvillingsøster Veslemøy er neste til å prøve.

Viktig med utfordringer

— Riding er noe som passer for alle. Selv om mine barn har fysiske utfordringer, sier Lise Brandvik Taule.

Som mor til Veslemøy og Tiril er hun glad for tilbudet til Radøy Ridesenter.

— Jeg er opptatt av at de som er litt annerledes skal ha like muligheter, sier hun.

Her behandles alle som ulike individer.

— Instruktørene følger med på utviklingen til den enkelte og gir dem utfordringer deretter, sier hun.

Selv er Lise Brandvik Taule også hestegal. Hun synes dette er en fin unnskyldning for å tilbringe tid i stallen og er glad for utfordringene barna får på leiren.

— Foreldre er ofte flink til å sette begrensninger for barna våre. Men ofte er det noe de må finne ut av selv, sier hun.

Veslemai går fremdeles, rundt og rundt, tålmodig. Alle har fått prøve seg som sirkusartist.

— Det viktigste er at barna kjenner seg trygg på både situasjonen og hesten, sier Ragnhild Werøy.

Men på stødige Veslemai kan vel ingen føle seg utrygg ...

RUNE SÆVIG
RUNE SÆVIG
RUNE SÆVIG