— Hei alle sammen, jeg heter Katrine Lund, er billedkunstner og har nettopp vist en fjerdeklasse rundt i utstillingen, forteller den streetkledde damen.

«Moderne kvinner» står det på en hvit vegg. Dette blir litt annerledes, forstår vi.

I den forventningsfulle sirkelen i samlingens andre etasje står 40 kunstglade mennesker. Alle har det til felles at de har anledning til å gå på kunstutstilling midt på blanke formiddagen.

Noen i en lunsjpause, de fleste fordi de ikke lenger bruker vekkeklokke om morgenen.

Invitert av Gunhild Tjelflaat Mæland og Bergen kommune, til «Ukens kunstopplevelse» - en guidet rundtur i byens mange kunstmuseer, på en ganske alminnelig tirsdag. Og hver bidige tirsdag frem til mai måned.

— Museene er fulle av folk i helgene, hvorfor ikke også på en tirsdag? spurte Tjelflaat Mæland seg - og tok sats.

I går kunne hun være begeistret over oppslutningen.

«Når kvinner forteller»

For det ble solskinnsstart i Stenersens Samling og med utstillingen «Når kvinner forteller» i går.

Blant 150 malerier av kvinnelige nordiske kunstnere - krøyere, krohger, krebser, kiellander og backere - kvinner som i perioden fra 1880 til 1900 brøt med konvensjoner og svingte penselen med gryende bevissthet om at en ny kvinnerolle var på gang.

Kvinner som, fysj og fysj, malte bilder av ammende mødre i uoppredde ektesenger. Og som viste sider av kvinnen som malende menn ikke hadde sett, eller burde se.

— Oda Krohg hadde det visst med å finne seg stygge kjærester, bemerker Katrine og hinter til Krohg-portrettet av Gunnar Heiberg fra det Herrens år 1900.

Hallo, unge dame, tenker vi, men noterer oss humring på klappstolene.

Her vises bilder som gjennom to år er hanket inn fra nordiske museer ý Kvindemuseet i Århus, Nasjonalgalleriet i Oslo, Skagens Museum, Göteborgs Kunstmuseum og Københavns Bymuseum. Bilder på vandring i Norden. En kvinnedag av en utstilling.

På talefot

— Hvis dokkar snur dokkar mot den andre veggen, så skjønner dokkar ka' eg mener, sier omviser Katrine. Hun er kommet i fin dialog med sitt publikum ý og illustrerer sin kunsthistorie med å vise til bildene - bilder av ammende kvinner, strikkende kvinner, tenksomme kvinner, lesende kvinner, kvinner med tristesse, pianospillende kvinner og poserende kvinner.

Hun peker på «den religiøse veggen», på veggen med manneportretter i kvinnepensel, på veggen med sosialrealisme - en form de kvinnelige nordiske malerne slet med å bli tatt på alvor med her hjemme.

Marie Hauges «Husmannsfolk på vei hjem» fra 1896, for eksempel. ý Et praktfullt bilde, synes forsamlingens Katrine, men samtiden grein visstnok på kunstnesen.

Ble moderne

Det pekes på bilder som viser at de kvinnelige nordiske malerne brukte Som for eksempel i danske Marie Luplaus storslagne maleri «Fra kvinnerettskampens første dager», med motiv fra avstemningen over kvinners stemmerett i det danske Folketinget.

— I disse årene grodde det frem en visshet om at noe var moderne og noe umoderne, forteller Katrine.

Og ber folk merke seg at flere kvinner males med kort hår.

At forsamlingen som slanger seg etter henne gjennom Stenersen-labyrinten består av 35 kvinner og bare fem menn, er til ettertanke, selv på en tirsdag.

Litt kitsch, men ok ...

Tirsdagen hos Stenersen avrundes foran danske Bertha Wegmanns sommerbilde fra 1881, «Ung mor med barn i hage» - en struttende kvinne med et like struttende barn.

— Litt kitsch, kanskje, medgir Katrine, men lar nåde gå for rett - og lar oss vandre ut i den kalde februardagen med en sommerhage i sinnet.

MANGE KVINNER: De kvinnelige deltakerne var i flertall da det i går for første gang ble invitert til «Ukens kunstopplevelse» - her i utstillingen «Når kvinner forteller» i Stenersens Samling.<p/>FOTO: BJØRN ERIK LARSEN