LOTTE SCHØNFELDER

– Er det kostbart, blir vi nervøse, sa damen som forsiktig pakket opp et glass. – Men jeg tror ikke jeg vil selge det.

Et familieklenodium (som moren hadde plastblomster i) kommer for en dag, med inngraverte initialer og dato og årstallet 1826.

– Et Gjøvik-glass, sier antikvitetseksperten Inge Solheim og smiler fornøyd. – Og datert og uskadet – en samler ville nok betale en del for dette.

Et dannet firma Da Blomqvist er et dannet firma med diskresjon, lovet vi å opptre som en diskret journalist (de finnes), og følgelig kan vi ikke si om damen vil bli nervøs av glasset. Men hun pakket det i hvert fall ned igjen og skulle tenke på saken.

En emaljert vase fra David-Andersen, dekor Thorbjørn Lie-Jørgensen 1935, var allerede satt til side i en av Hotels Norges salonger da vi kom, og Inge Solheim holdt på å skru fra hverandre en bronsestake. – Tidlig 1700-tall, slo han fast etter å ha studert underside og gjenger. Det er der man ser om det er en original eller en kopi. På bordet lå bilde av en vakkert rosemalt Vestlandskiste. Bondeantikviteter er i vinden for tiden, i særdeleshet i hovedstaden, men eieren syntes likevel Blomqvist lå for høyt i vurderingsprisen. Det er kanskje ikke så ofte firmaet opplever akkurat det.

Bilder? – Forbausende at ingen er kommet med bilder ennå, sier Morten Zondag mens Blomqvists Bergens-representant Ingrid Fleischer får en telefon fra en som vil komme med et maleri.

– Vi pleier å få en del av dem. Det vil si, like ofte vil folk bare ha en vurdering av bildene eller gjenstandene sine. Kanskje de så kommer med dem senere – og vi kan godt vente noen år, sier auksjonsspesialistene.

Einar Lygre ville bare ha en vurdering. Han har et stort og flott dekorert krus av treskjæreren Katarina Saltnes fra Lindås som han kjenner en del til. Men han ble nysgjerrig da kruset ble fotografert for en kommende bok om den uvanlige damen.

– Ka e' det egentlig eg har?

Det fikk han vite. Sånn cirka. Og i all diskresjon.