Som mange vet er det i år både Wergelandsår og året for kulturelt mangfold. Det kanskje færre vet, er at det også er FNs internasjonale potetår; hvor potetens historie og nytteverdi skal formidles.

I anledning 250-års jubileet for innførselen av poteten til Norge, har Kristian Strømme ved Statsarkivet i Bergen, laget en nettutstilling om potet og potetens historie.

250 års jubileum

I år er det 250 år siden poteter første gang ble dyrket i Norge. Det var sogneprest Hans Carsten Atcke (1708-1771) i Ullensvang i Hardanger som sto for dette.

Familien til sogneprest Atcke skal ha kommet fra England eller Skottland, og har muligens hatt poteten med seg derfra til Norge. I alle fall kom Atcke til Ullensvang, og gav noen poteter til sognepresten i Finnås (Bømlo), Peder Harboe Hertzberg (1728-1802).

Hertzberg skal ha fått så mange poteter at det tilsvarte en full hatt. Peder Harboe Hertzberg satte i sving med å dyrke poteter. Sønnen Niels Hertzberg, forteller om ham at da faren hadde fått taket på potetdyrkingen, gav han såpoteter til andre og:

"opmuntrede, bad, ja befalet at plante". Han fikk den litt etter litt innført i Søndhordland, hvorfra den spredte sig utover Bergens stift”.

Utgav bok om poteter i 1764

Fem år etter at han fikk sine første poteter av Atcke, utgav han en bok om poteter; ” Den Meget Nyttige Jord-Frugt Potatos”. Denne boken er nå skannet og gjort tilgjengelig på nett. Les sogneprest Peder Harboe Hertzbergs bok om poteter

Nettutstillingen gir også statistiske opplysninger om potetavl og forbruk.I 1809 ble det i Norge sådd 6 ganger så mye korn som poteter, mens det i 1845 ble sådd mer potet enn korn. Se mer om hvordan potetavlingen i Norge har endret seg i perioden 1835 og 2006. Du kan også se fylkesvis potetavling 1920-2007 .

Brennevin og potettyveri

Det er ikke bare tørre tall og fakta som presenteres i utstillingen, vi får også kuriositeter som et Potettyveri på Indre Helle i Radøy i 1789 . Tradisjonelt var det korn som ble brukt til brennevinsproduksjon, men poteter kunne også brukes til å fremstille Brændevin. Litt folkeopplysning er det også funnet plass til.

Til nettutstillingen om potet og potetens historie

I Digitalarkivet finnes det 155 databaser som bygger på folketellingen for 1875 . I disse kan du selv se hvor mye utsæd de hadde av korn og poteter.

Aktuelle lenker:

Landbruksdepartementets side om poteter FN`s potetside

Paul Sigve Amundsen