AUDUN STØLÅS

KJELL ØSTERBØ

Dette er en utvikling som man både frykter men ser konturene av i Sentrumsforeningen, Bergen Næringsråd og hos ekspertisen ved Handelshøyskolen.

— Veksten i handelen skjer utenfor sentrum, mens stadig flere gateplansbutikker i sentrum sliter. Dette er en utvikling som bare går fortere og fortere. Og klarer vi ikke beholde gateplanbutikkene, så får vi et sentrum som kun er levende på kvelds- og nattetid som en cafè- og koseplass, sier senterleder i Galleriet, Geir Kaland som også er med i styret i Sentrumsforeningen.

Også styreleder i Bergens Næringsråd Olav Munch, frykter en utvikling der småbutikker erstattes med kaffebarer og spisesteder.

— Et sentrum der handelen er helt tvunget ut i bydelene og inn i kjøpesentra, vil ikke være et sentrum etter min smak, sier Munch.

Den mest akutte faren ser han for handelen som ligger noen kvartaler borte fra Galleriet og Bergen Storsenter.

Han får støtte av amanuensis Michael B. Hageberg ved Norges Handelshøyskole. Hageberg, som er ekspert på handelsmønstrene i byene og hvordan disse endrer seg over tid, har også merket seg hvordan butikkene utenfor kjøpesentrene i sentrum sliter.

Forsvinner fra Gågaten

— For få år siden var Gågaten i Strandgaten et levende handelsstrøk. En av de butikkene som forsvant var Døsvigs damebutikk. Lokalet ble overtatt av verdens eneste Fretex-butikk med rulletrapp. I dette området har ene butikken etter den andre forsvunnet de senere årene. Dermed blir ikke dette et sted der butikker som har behov for et dynamisk handlende publikum vil slå seg ned, sier Hageberg.

Han viser til hvordan det er gått i C. Sunds gate som også var en livlig handlegate inntil HSD og Fylkesbaatane flyttet båtanløpene inn til Strandkaien.

Butikker blir spisesteder

— Mange av de gamle kjøpmennene på hjørnet har måttet stenge fordi kundene har flyttet ut fra deres områder. Det gjelder blant annet kjøpmenn i Nygårdsgaten og Håkonsgaten. Mange tidligere butikker blir omgjort til spisesteder. På Engen kunne jeg for et par år siden telle ikke mindre enn 40 spisesteder på en strekning på noen få hundre meter, sier Hageberg.

Både han, Munch og Kaland peker på at sentrum at forflyttet seg. Butikkene som faller utenfor det nye sentrum konsentrert rundt Torgalmenningen og Bergen Storsenter, får det stadig tyngre. Og det gjelder ikke bare de minste butikkene.

Strandgaten har problemer

— Det er ikke det å være liten som er problemet. Småbutikkene som har noe eksklusivt eller spesielt som folk ønsker trekker jo kunder. Når sentrum forskyver seg slik det nå gjør, vil også større forretninger bli rammet, sier NHH-forskeren.

Geir Kaland viser til konkurser og problemer til og med for velrenommerte butikker i nyoppussete Strandgaten.

— Dette viser bare hvor små marginene er blitt, sier han.

Kaland mener gateplanbutikkene i sentrum har fått samme problemet som torghandlerne.

— Alle bergensere synes Fisketorget er fantastisk. Men det er ikke nok for torghandleren. For at de skal fortsette å være der, må vi handle der også, sier Galleridirektøren.

Koseplass

Michael Hageberg mener sentrum har fått en annen sosial betydning for bergenserne. Sentrum blir stadig mindre viktig som handelsplass, men stadig viktig som cafe- og koseplass.

— Økonomisk sett er tiltak som bilfrie dager og kveldsåpne butikker i sentrum ikke lønnsomt og mer å betrakte som en gimmick. Mitt inntrykk er at folk som bor i bydelene gjerne reiser inn til sentrum på bilfrie dager for å spasere rundt og prate med kjentfolk. Så kjører de til Lagunen for å handle etterpå, sier Hageberg.

Han ser ikke bort fra at Galleriet sammen med kjøpesenteret i Telegrafbygningen og det planlagte kjøpesenteret i postbygget blir så attraktive at de vil suge folk til seg.

— Da må man i postbygget få en miks av butikker som vi ikke har i nærheten fra før, og som ikke finnes i de bilbaserte sentrene utenfor sentrum, sier Kaland.

Trivsel og tilgjengelighet

Alle de tre bekymrede herrene har noe av de samme løsningene på å unngå at sentrum omdannes til en eneste stor kontor- og cafèplass.

Alle snakker de om enda flere tiltak for å øke trivselen og om økt tilgjengelighet.

— Med fare for at det høres ut som hakk i platen så kommer vi ikke utenom parkeringsplasser og bedret kollektivtilbud når vi snakker om handel. Klostergarasjen vil hjelpe handelen på Nordnes og en gang i fremtiden vil Skansetunnelen med parkeringsplasser knyttet til denne vil hjelpe butikkene i Vågsbunnen, sier Munch.

Kaland vil ha flere sykkelstier, mindre bompenger og fjernet momsen på parkeringsplasser.

Michael Hageberg tror ikke byens politikere helt har fått med seg alvoret i utviklingen for hele sentrum.

— Det er noe med mentaliteten i Rådhuset når vi i Galleriet må slåss for å få lov til å beholde Rådhusgaten som stedet der vi mottar våre varer. Vi omsetter for 750 millioner i året og ett sted må vi få lov å ta varene våre inn, sier Kaland.

OVERLEVER MOT ALLE ODDS: Mens mange andre butikker forsvinner, har Einar Lauvås drevet tradisjonsrike Kvamme kolonial og Fetevarer de siste 14 årene. <br/>Foto: AUDUN STØLÅS