• Teater ivaretar vårt dypere behov for å se våre egne liv bli spilt ut på en scene. Det å kunne gjenkjenne oss selv gir økt innsikt i det å være menneske, sier Andreas Friis Jørgensen.

Friis Jørgensen har bakgrunn som artist ved Riksteateret, men har nå funnet meningen med livet som teaterlærer på Åsane Folkehøgskole.

Han mener at enhver folkehøgskole har et deltagende ansvar overfor det lokalsamfunnet den lever og ånder i. For å innfri dette har han, sammen med musikklærer Thorbjørn Thorsen, tatt initiativ til at teaterklassen alltid deltar i den årlige kulturfestivalen i denne delen av Bergen. Nå er det Inger Hagerup og Per Indrehus som skal tolkes av folkehøgskolens elever. De formelig sitrer av spenning og engasjement etter å dele den fantastiske litterære skatten, som ligger klart og tydelig i Hagerups ”Så Rart” samling, med en fullsatt sal med barn.

Komponisten og folkehøgskolemannen , Per Indrehus, mente at dette verket var usedvanlig godt skrevet for barn. Han har gitt verket sin stemme og sin alternative klang. Med denne oppsettingen ønsker Jørgen Friis Jørgensen å hedre sin gamle lærer, Per Indrehus, som i år hadde fylt 70 år dersom han fremdeles hadde levd.

Det er lørdag 20. oktober, åpning av kulturdagene i Åsane og premiere. Bak sceneteppet, på amfiscenen i kulturhuset i Åsane lener Linda Lossius Iversen seg inn mot et kikkhull — ut mot publikum. Hun er en av de unge skuespillerne som ønsker å skape en ekstra fin opplevelse for dem som er kommet langveisfra.

— Teater er det gøyeste jeg vet, sier hun oppglødd og sprekkeferdig rød i toppen. Lærerne våre er veldig dyktige på det de gjør. De gir av sine kvaliteter i undervisningen og det smitter over på oss elever. Våre lærere er også tålmodige. De samarbeider godt og vet hvor de vil hen. Slik dyrker de talentene i oss. En folkehøgskole er absolutt annerledes enn alle andre skoleslag. Hos oss er det et kreativt og supersosialt miljø som bringer frem det beste i oss.

Så slår kapellmester Thorbjørn Thorsen an tonen og teppet går opp for en seanse som bærer rett inn i alle barns hjerter. Perlene kommer som erter på en snor. ”Lille persille” gir sjel til alt som finnes i naturen og oppfordrer oss til å leve mer i pakt med de opprinnelige verdier.

”Det bor en gammel baker” forteller om bakeren som ikke får solgt brødene sine og som tilslutt dør ensom og forlatt i en haug av wienerbrød.

Skuespiller Sigbjørn Schanke mener at denne sangen er en dyptpløyende kritikk av vårt ultrakapitalistiske samfunn som lar solidaritet vike til fordel for egoisme og mellommenneskelig kulde.

Så følger ”Tordivel”. Han har dessverre ikke tid til å ta seg av barna sine. Denne forsømmelsen fører til dårlig samvittighet og tungsinn. Vi må derfor vokte oss vel og ta oss god tid når vi er sammen med familie og venner.

”På havets bunn” bringer oss virkelig ned i dypet og det ukjente, men med en moral om at vi ikke skal være redd for det fremmedartede og nye utfordringer.

Og slik fortsetter de unge skuespillerne fra Åsane Folkehøgskole. De tryller frem stadig nye gullkorn og har publikum i sin hule hånd fra begynnelse til slutt.

Med enkle virkemidler antyder de situasjoner og karakterer. Barnas egen livlige fantasi fyller ut resten av bildet.

— Dette var kjempegøy og jeg har lyst til å komme igjen, sier Ellinor Klæbo (5 1/2 år).

TRIO: Spilleglede skaper trygghet og kreativitet
Ketil Hofslett
TEATERLÆRER: Den store inspirator, Andreas Friis Jørgensen
Ketil Hofslett
OPP-NED: Som alle andre flaggermuser henger også Linda Lossius Iversen etter beina når hun sover.
Ketil Hofslett
LATTERMILD: Ellinor Klæbo (5 1/2 år) storkoser seg og krydrer forestillingen med sin smittende latter.
Ketil Hofslett
VEPSEN: Den farlige vepsen, her gestaltet av skuespiller Sigbjørn Schanke.
Ketil Hofslett