Senteret er tømt for ungdommer i løpet av sommeren. Den siste ble nylig overflyttet til en annen barnevernsinstitusjon. 10 av de 30 ansatte har sluttet etter langvarige sykemeldinger. Den flotte og velutstyrte eiendommen til 17 millioner står tom, men institusjonen har fremdeles 20 ansatte. Nå har ledelsen ved klinikken gått i tenkeboksen for å finne ut hva som er galt.

Pionerprosjekt

Bergen ungdomssenter ble åpnet med brask og bram av statsråd Karita Bekkemellem i november 2005. Senteret ble opprettet for å ta seg av de aller mest skakkjørte barna, de som verken foreldre, fosterforeldre eller barnevernet klarer å hanskes med. Barne-, ungdoms— og familiedirektoratet står bak det nye tiltaket, som skulle være et pioner-prosjekt.

- Har hele prosjektet vært en fiasko?

— Karakteristikken fiasko er jeg ikke villig til å bruke, sier Geir Kjell Andersland, regiondirektør for Bufetat Vest, direktoratets forlengede arm på Vestlandet.

— Det er rett at vi har hatt en negativ og vanskelig start, men det vi må gjøre nå, er å ta lærdom av de negative erfaringene og se hva som kan gjøres annerledes i fremtiden, sier Andersland.

Han understreker at det allerede er i gang en grundig evaluering av alle forhold ved prosjektet, og at denne gjennomgangen forhåpentlig vil lede frem til en ny og bedre start.

— I løpet av tidlig høst håper jeg at vi igjen kan begynne å ta imot ungdommer som trenger et slikt sted, sier han.

20 ansatte, ingen barn

I mellomtiden må man betale lønn til 20 ansatte som ikke har en eneste ungdom å ta seg av. Driften av institusjonen koster om lag 18 millioner kroner i året. I de ni månedene tiltaket har vært i drift, har fire ungdommer vært tilknyttet senteret. Med fullt belegg skulle 16 ungdommer imellom 14 og 18 år ha fått hjelp.

Bergen ungdomssenter skulle drives etter helt nye og banebrytende metoder som innebærer hjelp til ungdommens hjemmemiljø parallelt med døgnkontinuerlig behandling og tilsyn på klinikken. Maks oppholdstid på senteret ble satt i seks måneder, med tett oppfølging i hjemmet i minst et halvt år etter oppholdet.

Tøffe forhold

- Har metodene spilt fallitt?

— Vi har ingen grunn til å tvile på metodene, heller ikke på den faglige kompetansen hos personalet. Den foreløpige konklusjon, i ettertankens lys, er at det kanskje har vært et misforhold mellom summen av erfaringer hos den enkelte og den hverdagen de er blitt møtt med. Vi skal ikke legge skjul på at ungdommene som havner hos oss, er blant de aller mest vanskelige og utagerende, og at dette kanskje kan ha blitt for tøft for noen, sier Andersland.

Nå er han på jakt etter nye ansatte som kan fungere i et såpass krevende miljø som det her er snakk om.

- Hva skjedde med de fire ungdommene som bodde her?

— De er tatt godt hånd om, alle sammen, enten ved tilbakeføring til hjemmemiljø eller til andre barnevernsinstitusjoner.

BJØRN ERIK LARSEN