Registreringen skjer som en del av Pals, som stadig flere norske skoler tar i bruk.

— Det må være tusenvis av unger som skal registreres, uten at vi vet hvilken bruk dataene skal ha og når de skal slettes. De påstår at det er anonymisert, men det er det ikke, sier Helge Holgersen. Han er far til to barn på Møhlenpris skole, som nylig har tatt dette i bruk

Pals er et program som skal forebygge atferds- og mestringsproblemer blant barn og unge. Negativ atferd blir registrert i datasystemet Swis, som eies av Atferdssenteret i Oslo. Målet er å skaffe seg oversikt over det som skjer, og å kunne sette i verk effektive tiltak.

Skolen definerer selv hva som er negativ atferd. Om en elev rekker tunge til læreren i første klasse, eller løper i gangen i fjerde klasse, kan det bli lagret i systemet.

Mange regelbrudd

Til sammen 30 skoler i Hordaland og Rogaland er nå såkalte Pals-skoler. Holgersens inntrykk er at verken skolen eller lærerne har oversikt over hva Swis-registeret skal brukes til.

— Tenk hvis slike registre over atferdsbrudd på arbeidsplasser skulle samles i en database for voksne, sier Holgersen.

Skoler som blir en del av Pals, lager omfattende regelhefter for hva som er tillatt, og hva som er regelbrudd. Regelbruddene blir registrert i Swis-systemet.

— Når så mange barn over fem år får så mange regler, blir det mange lovbrudd. kommenterer Holgersen, som er førsteamanuensis og leder av universitetsklinikken for barn ved det psykologiske fakultet på UiB

Han er skeptisk til at tiltak som er ment og prøvd ut for å hjelpe barn med omfattende atferdsvansker plutselig blir rettet mot alle skolebarn.

— Jeg tror ikke voksne, for eksempel lærerne, ville funnet seg i å bli behandlet etter prinsipper rettet mot behandlingstrengende pasienter. Og langt mindre at deres reaksjoner på et slikt system skulle lagres i en database i Oslo sier han.

Datatilsynet kritisk

Datatilsynet stiller spørsmål ved om systemet går for langt i å lagre sensitive opplysninger om elevene.

— Bakgrunnen for at vi tar opp saken, er en del klager fra foreldre og lærere som stiller spørsmål ved lovligheten av systemet, sier rådgiver Eirin Oda Lauvset i Datatilsynet.

Datatilsynet har tatt opp bruken av Swis med Kunnskapsdepartementet. I utgangspunktet ble Kunnskapsdepartementet bedt om å komme med et svar på om opplæringsloven virkelig åpner for den type registrering som Swis innebærer innen 5. september. Kunnskapsdepartementet har bedt om utsettelse to ganger, og skal nå komme med et svar 16. januar neste år.

— De tilbakemeldingene vi har fått, tyder på at vidtgående og sensitive opplysninger blir lagret. Det må foretas en vurdering av om dette er opplysninger som kan registreres i et sånt system, sier Lauvset.

Da systemet ble innviet, hadde Datatilsynet møter med Atferdssenteret. Da ble spørsmål om konsesjonsplikt stilt, men det ble lagt til grunn at Opplæringsloven gir hjemmel for registrering av en del opplysninger. Lauvset mener klagene indikerer at noe kanskje ikke blir gjort helt riktig.

— Vi stiller spørsmål ved berettigelsen til systemet, sier rådgiveren.

- Et hjelpemiddel

Rektor ved Møhlenpris skole, Kjetil Damm, sier skolen opplever Swis som et godt og nyttig verktøy.

— Hvis det er atferd som ikke er i henhold til ordensreglementet vårt, blir det registrert. Det gir oss en oversikt over hvor vi har utfordringer på skolen. Vi føler det er et hjelpemiddel for å ha bedre fakta på hva som faktisk skjer og ikke bare hva vi tror eller føler, sier han.

Skolen får dermed dokumentasjon på hvor det bør settes inn tiltak.

— Hvis systemet viser at det er spesiell uro i storefri på fotballbanen, kan vi reagere med å øke bemanningen ute, sier han.

Han opplyser at foreldre har stilt spørsmål ved datasikkerheten.

— Dette er et anonymisert system. Vi registrerer ikke elevene på navn, men har lokalt på skolen laget et løpenummer slik at vi kan finne igjen hvilke elever det gjelder. Vi føler oss trygge på at det er uproblematisk, sier han.