Det mener bistandsadvokat Marie Sølverud, som representerer Riaz Khans etterlatte. Norsk-pakistaneren ble skutt i Pakistan i fjor sammen med sin mor, søster og sjåfør. I Bergen sitter enken, tre døtre og to sønner i alderen 10–20 år.

De etterlatte frykter mannen som skjøt deres far, tante og bestemor, og vil ikke at det skal bli kjent hvor de bor, la seg avbilde forfra eller oppgi navn i avisen.

Nesten fem måneder etter de grusomme drapene er gjerningsmannen fortsatt på frifot.

— Min mann tok ansvar for oss alle. Nå sitter jeg alene igjen med barna. Det er mitt høyeste ønske at drapsmannen dømmes og straffes etter loven, sier Khans enke.

Familiekonflikt

Ifølge familien kom Riaz Khan til Norge på 1970-tallet. De første årene arbeidet han på ulike steder i Oslo. Han flyttet etter hvert til Bergen, der han begynte i et malerfirma. I Pakistan fant han sin kone, som fødte fem barn de neste årene.

Mens hun oppdro dem, jobbet Khan i Bergen. Fra slutten av 1980-tallet var han ansatt hos Halfdan Solberg & Sønn som gulvlegger. I 2007 flyttet familien til Bergen.

30. oktober i fjor dro Khan tilbake til hjembyen Lalamusa i Pakistan. Han ville ordne opp i en konflikt mellom hans egen familie og familien til sønnens kone. Men før Riaz Khan klarte å løse konflikten, ble han skutt. Mannen som er mistenkt for drapet, tilhører familien til sønnens kone, og kom seg bort fra stedet.

Papirer fra pakistansk politi, som BT har fått tilgang til, viser at han fløy til Italia etter drapene.

- UD har ekstra ansvar

Nesten fem måneder etter drapene er mannen fortsatt på frifot. Det plager Khans etterlatte og deres bistandsadvokat i Bergen. De vet ikke om han er etterlyst internasjonalt. Norsk politi er heller ikke kjent med at den mistenkte er etterlyst gjennom Interpol.

— Jeg har ringt, sendt utallige e-poster, men fått få tilbakemeldinger. UD har sagt at familien må forholde seg til Interpol, mens Interpol har sagt at de må forholde seg til UD. Ingen av dem har kunnet fortelle oss hva som skjer med etterforskningen i Pakistan, sier Sølverud.

— Jeg mener UD har et ekstra ansvar her, ettersom Riaz Khan var norsk. Vi må forvente at norske myndigheter kan svare på de spørsmålene familien har, men det har ikke skjedd i denne saken, sier Marie Sølverud.

- Hva skyldes det, tror du?

— Jeg tror engasjementet hadde vært større dersom Riaz Khan var etnisk, norsk statsborger, sier Sølverud, og trekker paralleller til Martine Vik Magnussen, som ble drept i London i 2008. Den antatte gjerningsmannen rømte umiddelbart til hjemlandet Jemen.

UD og private har siden jobbet hardt for å få Magnussens antatte drapsmann utlevert til Storbritannia.

— Hva har du gjort i denne saken?

— 30. november kontaktet jeg ambassaden i Islamabad for å sjekke status i saken. Vi fikk beskjed om at etterforskningen ikke var iverksatt. I midten av desember opplyste ambassaden at de ikke kunne gå ut med informasjon av hensyn til etterforskningen. Vi har purret på ambassaden to ganger uten å få svar, sier Sølverud.

- Tydeliggjør behov

Advokaten har også hatt kontakt med Hordaland politidistrikt.

— 6. februar informerte politijurist Asbjørn Onarheim at han hadde mottatt informasjon fra Interpol 3. januar. Der het det at arbeidet med arrestordre og etterlysning av mistenkte ville bli påbegynt så snart som mulig, forklarer Sølverud.

— For det første er det merkelig at dette ikke er gjort for lengst. Drapsmannen er jo kjent. For det andre er det rart at det tar en måned å videreformidle den beskjeden til oss, legger hun til.

Hun poengterer at både hun og de etterlatte forstår at det er pakistansk politi som har ansvar for å løse saken.— Men denne saken tydeliggjør behovet for press og engasjement fra Norge. Nå har vi heldigvis fått oppnevnt en advokat på stedet. Han skal arbeide for å fremme familiens interesser. Det tror jeg vil hjelpe, sier Sølverud.

— Dersom den antatte drapsmannen hadde vært etterlyst internasjonalt, ville det ha vært naturlig om vi var orientert om dette, sier politijurist Asbjørn Onarheim.

DREPT: Riaz Ahmed Khan (50)