I løpet av en kort periode har seks utesteder i Bergen mistet bevillingen for en kortere tidsperiode.

Når disse har klaget til kontor for skjenkesaker, og bedt om at stengingen utsettes til klagen er ferdigbehandlet, har de fått avslag på dette.

Kommunen har nemlig endret praksis, og gir ikke lenger oppsettende virkning på klager. Det betyr at kranene må stenges før klagen er ferdig behandlet hos Fylkesmannen eller i rettsvesenet.

Tror på praksisen

Til BA sa skjenkesjef Gro Gaarder den 8. oktober i år at skjenkekontoret har «såpass tro på de vedtakene vi fatter at vi ikke trenger å få dem dobbeltsjekket hos fylkesmannen først».

Årsaken til den nye praksisen, forklarte hun slik overfor avisen:

- Prinsippet er at det skal være nærhet i tid mellom reaksjon og overtredelse.

Mener byråden at dette er en god praksis, eller vil han ta initiativ til å omgjøre den

Erlend Horn (V)

Venstres Erlend Horn tok opp den nye praksisen i onsdagens bystyremøte. I et muntlig spørsmål utfordret han byråd Helge Stormoen (Frp) på om skjenkebevillingen skulle inndras før klagen hadde vært til behandling i helsekomiteen, eller bare før den var behandlet hos Fylkesmannen.

- Mener byråden at dette er en god praksis, eller vil han ta initiativ til å omgjøre den, spurte han.

Byråd Helge Stormoen hadde derimot ikke noe svar å gi. Han viste til at avdelingen hans nylig tok over ansvaret for skjenkepolitikken.

- Denne byråden vil se nærmere på praksisen og komme tilbake med et skriftlig svar til representant Horn. Siden dette er et nytt felt for meg trenger jeg tid til å gå skikkelig inn i saken, sa Frp-byråden.

Viser til staten

Mandag denne uken møtte byråd Helge Stormoen (Frp) og skjenkesjef Gro Gaarder den daglige lederen for utestedet Brukbar, Marius Larsen, og Simon Simonnæs.

Bakgrunnen for møtet var at utestedet er blant dem som har mistet bevillingen. De får ikke utsatt skjenkestoppen i påvente av klagebehandlingen.

I møtet forklarte Gaarder at den nye praksisen er et resultat av et møte med Helsedirektoratet og Rusmiddeldirektoratet. Referatet fra møtet viser at Gaarder sier at disse direktoratene er «bestyrtet» over den tidligere praksisen i kommunen der klagesakene normalt fikk oppsettende virkning.

Advokaten til Brukbar, Christian J. Aubert, har vært i kontakt med samme person i Helsedirektoratet som Gaarder viser til. I et klagebrev til Fylkesmannen, skriver Aubert følgende om sin samtale med denne:

«Hun kan opplyse om at direktoratet har opplyst om at det ikke er en plikt til å innvilge alle søknader om oppsettende virkning(..). Direktoratet har aldri uttalt at det alltid skal gis avslag på søknader om oppsettende virkning».

På mandagens møte påpekte også utelivsaktørene at de mener det er urettferdig at kommunen tar fra dem skjenkeretten, når det forekommer uenighet rundt hva som faktisk har skjedd av ulovlige forhold på utestedet.

Gaarder på sin side mener det holder at det finnes en «overveiende sannsynlighet» for at skjenkekontrollørenes oppfatning er den riktige.

I møtet viste Simonnæs og Larsen til dommer fra Høyesterett og lagmannsretten, som sier at inndragning av skjenkebevilling er å regne som en straff, og at det dermed må stilles strengere krav for å bevise at overtredelsene har funnet sted.

I møtet spurte de to om Gaarder mente retten tok feil, hvorpå hun ifølge referatet svarte: «ja, jeg mener de tar feil».

Gaarder viste til at det var usikkerhet knyttet til dette, siden spørsmålet nå behandles av Sivilombudsmannen siden det var uenighet om konklusjonene i rettssystemet.

— Virkemiddel mot spekulanter

Næringsbyråd Helge Stormoen (Frp) mener utesteder har spekulert i å utsette skjenkestopp, for å spare penger. Han utelukker likevel ikke å avvise den nye praksisen.

Byråden har nylig tatt over ansvaret for skjenkekontoret, og sier han vil bruke litt tid fremover til å sette seg inn i temaet. Prinsipielt sier han at Frp alltid har sagt at skjenkebevilling skal være lett å få, og lett å miste.

— Men jeg kan ikke si at jeg er glad for den nye praksisen som er kommet, sånn sett er det greit å få belyst denne saken ordentlig. Det er mulig vi opprettholder den praksisen vi hadde tidligere, og ikke legger oss på den nye. Men dette skal vi vurdere nøye.

Stormoen presiserer at et utested som begår overtramp må straffes for det.

— Vi vet fra tidligere at det har vært spekulert i å sende inn klager, for å utsette saken. Så trekkes klagen tilbake når man kommer til perioder hvor det er lite salg, som i januar og februar.

Stormoen henviser til skjenkesjef Gaarder når han får spørsmål om hvorfor skjenkekontoret har endret praksis. Hun avviser at de i alle saker stenger kranene før saken er ferdig behandlet.

— Vi vurderer selvfølgelig hver sak individuelt. Vi snakker her om en konkret sak hvor vi har mottatt klage og en anmodning om oppsettende virkning, skriver Gaarder i en epost til BT.