I fjor sommer fant Bergen tingrett paret skyldig i å ha mishandlet sine to barn. Foreldrene var uenige og anket til Gulating lagmannsrett, der saken nå er ferdigbehandlet.

Klaps er straffbart

— Jeg har hatt tre saker der foreldre som er med i menigheter er blitt dømt for vold mot barna, sier Asbjørn Onarheim.

Han var aktor i saken og slår fast at enhver form for vold mot barn, enten det er i form av ris på rumpen eller klaps på kinnet, er straffbart.

- Er dette en utbredt kultur i kristne miljøer?

— Det kan se ut som om det er akseptabelt blant enkelte medlemmer, svarer Onarheim.

Innrømmet ris

Før helgen fant Gulating lagmannsrett ekteparet skyldige i vold mot sine to små barn. Rettens flertall slår imidlertid fast at farens voldsbruk ikke bærer preg av vedvarende mishandling. Han ble funnet skyldig i legemsfornærmelse, og slipper dermed billigere enn han gjorde i Bergen tingrett.

— På vegne av min klient er jeg fornøyd med at han ikke ble dømt for vedvarende vold, men at retten anser dette for enkelthendelser, sier Brynjar Meling, mannens forsvarer.

Moren får en strengere straff. Hun er dømt for brudd på Straffelovens paragraf 219, for grovt eller gjentatt å ha truet og øvet vold mot sine barn.

— Hun er uenig i dommen, men er tross alt lettet for at hun fikk samfunnsstraff når hun først ble dømt. Dommen er mildere enn det tingretten avsa, sier Ørjan Eskeland, kvinnens forsvarer.

Han forteller at paret har brutt med menigheten de var medlem i.

- Siste utvei

Ifølge dommen har begge innrømmet å ha gitt barna ris på baken og fremsagt trusler om vold. Paret forklarte at det var problemer med å sette grenser for de to små.

Eldre kvinner i menigheten de tilhørte skal ha rådet dem til å benytte fysisk avstraffelse. Paret opplyste også at de hadde lest bøker der dette ble anbefalt.

De sa at fysisk straff kun ble benyttet som aller siste utvei.

- Tresleiv en gang

Faren forklarte at han et par ganger hadde tatt det ene barnet med inn på rommet, tatt ned buksen og slått med flat hånd over baken. En gang skal han ha benyttet en tresleiv, etter å ha fått råd om dette blant trosfeller.

«Man skulle ikke slå med hånden, for den skulle man være god og vise kjærlighet med», skal faren ha fått høre i menigheten. Han følte dette ble feil. Kun en gang skal han derfor ha benyttet tresleiv, forklarte han i retten.

Politiet opplyser at de ikke har grunn til å tvile på at det stemmer.

Flertallet av dommerne mener faren skal dømmes for totalt fire legemsfornærmelser mot sine to barn, tre mot den ene og en mot den andre. Dette skjedde fra sommeren 2007 til ut på nyåret i 2008.

Tok ikke på sokkene

Moren forklarte at hun i løpet av 2007 og frem til utløpet av januar 2008 ved to anledninger har straffet det ene barnet med «rolige klaps» på baken som et ledd i oppdragelsen.

En gang løftet hun barnet fra en krakk og slapp det ned på en madrass på gulvet. Deretter ble barnet sparket forsiktig i baken mens moren hadde sandaler på.

Hun forklarte også at hun hadde hun mistet besinnelsen og ga barnet 2-3 klaps på baken og et «klask i ansiktet». Dette fordi barnet ikke ville ta sokkene på.

«Det hardeste gulvet»

I dommen skriver lagmannsretten at moren bagatelliserer både omfanget av og arten av voldsanvendelsen. Barnet skal ha forklart at moren dro det ut av sengen og dunket hodet flere ganger i kjellergulvet.

Det blir beskrevet som det hardeste gulvet i huset. Moren nekter for at dette skjedde, men retten tror ikke på henne.

«Jeg har ikke hatt det bra»

Retten mener hun har krenket barnet gjentatte ganger i løpet av to år, med betydelig innslag av vold og frykt for nye voldshandlinger fra morens side.

Det andre barnet beskriver morens raseri, som at hun «bokser borti meg» og det andre barnet. Barnet sier videre at «jeg har ikke hatt det bra».

Retten mener det er bevist at barnet har opplevd gjentatte, og ikke enkeltstående, krenkelser fra moren i løpet av en toårsperiode. Men retten er usikker på hvor mange ganger dette har skjedd.

Kvinnen er dømt til 60 timer samfunnsstraff, mens hennes mann fikk 30 dager betinget fengsel. Det betyr at han slipper å sone hvis han ikke begår nye straffbare forhold.

Barnas bistandsadvokat ønsker ikke å kommentere dommen. Barna er nå under barnevernets omsorg.