— Jeg har fått utrolig mange e-poster om turnustjenesten det siste døgnet. Minst 100 stykker. Det er et helt utrolig trykk, sier stortingsrepresentant fra Hordaland, Kjersti Toppe (Sp).

E-postene Toppe og andre helsepolitikere i disse dager mottar fra frustrerte unge medisinere, er for det meste likelydende. Teksten er forfattet av siste års medisinerstudent i Bergen, Ingebjørn Bleie. Den la han ut på bloggen sin natt til mandag.

— Turnustjenesten er i ferd med å ramle fullstendig sammen. Denne krisen har vært underveis i snart ti år, men de ansvarlige i embetsverk og forvaltning har vist seg ute av stand til å avverge den, sier Bleie.

Kjersti Toppe er nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget og selv utdannet lege. Hun forstår frustrasjonen og deler studentenes bekymring.

— Da jeg var ferdig med studiene for 18 år siden var det ikke snakk om at vi måtte vente, sier Toppe.

- Aldri vært mer presset

Hvert halvår trekkes det lodd om 450 turnusplasser rundt om i Norge. Til trekningen i februar er det over 1000 søkere. Altså står rundt 600 søkere uten tilbud om turnusplass etter fordelingen av plasser.

— Turnustjenesten har aldri vær mer presset. Det er altfor få plasser. Nå sier studentene ifra om at det er prekært og jeg er enig, sier Kjersti Toppe.

De siste 20 årene har antallet norske leger som utdannes eksplodert. I Norge er antallet studieplasser mer enn tredoblet (fra 100 til 3600), antall norske medisinerstudenter i utlandet er nesten nidoblet i samme periode (fra 300 til 2653). De aller fleste av dem søker seg til norsk turnustjeneste. Også alle andre med medisinutdanning fra EØS-land har rett til å melde seg på loddtrekningen til turnusplassene. Samtidig er antallet turnusplasser bare tredoblet siden midten av 1990-tallet. Ikke rart køen har økt dramatisk.

Venteliste på et halvt år ble innført i 2003. Åtte år senere frykter Ingebjørn Bleie og andre medisinerstudenter at ventetid for nyutdannede leger på et år vil tvinge seg frem, med mindre antallet plasser økes kraftig.

«Nestenleger»

Bleie peker på at turnuskøen skaper både personlige og helsepolitiske utfordringer.

— For det første betyr køen at de fleste nyutdannede leger må vente to og et halvt år før de kan tenke på å slå seg ned med familie og tenke fast jobb, sier Bleie.

— Når en ferdig med et seksårig studie har en lyst å begynne å jobbe. Men det får en ikke lov til fordi en statlig ordning er dårlig administrert.

For det andre peker Bleie på at køen gjør at Norge får en forsinket utdannelse av spesialister. Imens jobber mange av dem uten turnusplass som assistentleger. Noe som helsevesenet neppe er tjent med, mener han.

— Vi får hundrevis av «nestenleger» i underordnede stillinger som ikke kan jobbe effektivt fordi de har begrensninger på lisensen sin, sier Bleie.

— De har ikke rett til veiledning eller opplæring underveis. Det er ikke bra for den faglige kvaliteten.

Løsningsforslag

En ny turnusordning er under utarbeidelse og et omstridt forslag Helsedirektoratet er sendt på høring. Men uansett hvordan ordningen vil bli, er «alle» enige om at den langsiktige løsningen er å etablere flere plasser.

Det er for langt frem, mener Ingebjørn Bleie som lanserer kortsiktige tiltak og ber om politikernes støtte.

— Det viktigste for en turnuslege er å få behandle og følge opp innlagte pasienter over tid, samt å trenes opp til å takle nødssituasjoner i akuttmottak og på legevakt, sier Bleie.

Han ber derfor om at det opprettes plasser utenfor de tradisjonelle kirurgiske og indremedisinske avdelingene, kombinert med nødvendig mengde erfaring fra akuttmottak og vakttjeneste.

— Disse stillingene vil ikke koste nevneverdig mer enn de vikariatene nesten alle på venteliste har i dag, sier Bleie.

Bt.no gjør for ordens skyld oppmerksom på at Ingebjørn Bleie er gift med en journalist i Bergens Tidende.