— Omfanget av oppdrettsfisk på rømmen har vært jevnt stigende de siste årene, men nådde sannsynligvis en topp i 2002, sier forsker Ove Tommy Skilbrei ved seksjon for genetikk og havbruksøkologi ved Havforskningsinstituttet i Bergen.

Kryper til korset

Oppdrettsnæringen kryper nå til korset og lanserer en kriseplan mot laks på rømmen.

— Vi erkjenner at vi ikke har lykkes så langt, og legger nå en rekke tiltak på bordet, sier styreleder Lisbeth Berg-Hansen i oppdrettsorganisasjonen FHL Havbruk i en pressemelding.

Dette må til

Her er de viktigste tiltakene FHL-Havbruk foreslår: * En uhellskommisjon skal granske alle større rømninger.

  • Strengere straff for uforsiktighet og manglende rapportering av rømning til Fiskeridirektoratet
  • Strengere krav til nøtene i anleggene.
  • Propellbeskyttelse på båter, for å unngå at nøter blir kuttet opp.
  • Obligatorisk opplæring av alle som arbeider på oppdrettsanlegg.

Kartlegging av rømt oppdrettsfisk er en av flere undersøkelser av miljøeffekter av havbruk som Fiskeridepartementet finansierer ved Havforskningsinstituttet.

Det er samlet inn detaljerte opplysninger om rømt fisk. Fangstrapporter er sendt inn fra 50 lokaliteter i fylket til

Havforskningsinstituttet, men det utgjør bare ca. 20 prosent av den totalt innrapporterte fangsten.

Kilder for kartleggingen har også vært miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Hordaland, Statistisk sentralbyrå og Havforskningsinstituttet.

Seks ganger mer

Fylkesmannens miljøvernavdeling har gitt adgang til ekstraordinært garnfiske etter laks for å fange mest mulig av den rømte oppdrettsfisken. Fisket startet 1. oktober og varer frem til 28. februar.

— Hvor mye rømt oppdrettsfisk ble fanget i fjor?

— Totalt ble det i fjor rapportert inn fangst av 10 tonn laks og 15 tonn regnbueørret tatt på garn i Hordaland. Dette utgjør bare henholdsvis 0,02 prosent laks og 0,13 prosent regnbueørret av det som sto i merdene ved årsskiftet. I tillegg fanges rømt oppdrettsfisk i kilenøter og ved sportsfiske. Det reelle tallet for rømt fisk ligger vesentlig høyere enn det som ble innrapportert. Ved årsskiftet sto det 53.000 tonn laks og 11.500 tonn regnbueørret i oppdrettsanleggene her i fylket.

— Innrapporteringen i fjor viser en klar tendens: Stadig mer fisk er på rømmen. Etter bare to måneder - oktober og november - er det fanget mye mer rømt fisk enn på samme tid året før, sier Skilbrei. - Fangstrapportene viser fem til seks ganger så mye laks og noe mer regnbueørret enn i 2001. Den rømte regnbueørreten er mer spredd i ytre strøk i år mens laks dominerer i Hardangerfjorden, sier Skilbrei.

Negative miljøeffekter

— Hvilke miljøeffekter gir dette?

— Selv om andelen av rømt fisk i forhold til total produksjon ikke er høy og har moderat økonomisk betydning for oppdrettsnæringen, kan miljøeffekten av de rømte oppdrettsfiskene bli negative. Oppgang av rømt oppdrettslaks til elvene er lite ønskelig på grunn av uheldige virkninger på villaksen. Oppdrettsnæringen har redusert problemet med lakselus på fisk i merdene vesentlig de senere årene. Rømt fisk kan både overføre lakselus til oppdrettsanlegg og villfisk. Den rømte oppdrettsfisken bærer med seg lakselus og bidrar med larver av lakselus i fjorden om våren når den ville smolten vil krysse området for å komme ut til havs. Denne problemstillingen blir aktualisert dersom det er mye rømt fisk i området mellom elvene og kysten slik vi nå ser, sier Skilbrei.

— Den ekstremt tørre høsten har gitt unormalt lav ferskvannstilstrømning til fjordene og dette bekymrer oss også. Dette kan vise seg å være med på å forsterke lakselusproblemet. Lakselusen trives ikke i brakkvann. Når det er lite brakkvann i fjordene, gir det gode vekstvilkår for lakselusen. Hvis det ikke kommer unormalt mye nedbør utover vinteren og våren, kan det være mer lakselus i hordalandsfjordene når smolten vandrer ut til havs, sier Skilbrei.