«Camilla» er en blid og livsglad jente som elsker skolen. Til sommeren er hun ferdig med treårig videregående opplæring. Hun har Downs syndrom, og derfor har hun et sterkt behov for pedagogisk tilrettelegging for å innarbeide de nylig opparbeidede leseferdighetene.

Maria Kopsova

Familien er bekymret for at lese-ferdighetene og andre ferdigheter som «Camilla» nylig har fått, vil gå tapt om hun tas ut av skolen. Et ekstra år på videre— gående vil kunne bety økt selvstendighet i hverdagen. Derfor valgte de å søke om et fjerde skoleår på vegne av sin datter og søster. Dessverre førte ikke søknaden frem, og de tok kontakt med Jussformidlingen for å få hjelp til å påklage avslaget. Jussformidlingen ser klare betenkelig-heter i praksisen til PPT.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT eller PP-tjenesten) skal gi skolen bistand med å tilrettelegge opplæringen for elever med særskilte behov. En elev vil ikke få utvidet tid i videregående skole før det foreligger en sakkyndig vurdering fra PPT. Ved eventuelle faglige uenig-heter mellom skole, lege, psykolog og PPT, er det PPT sin vurdering som legges til grunn. Den sakkyndige vurderingen og anbefalingen til PPT er med andre ord svært sentral når retten til utvidet tid skal avgjøres av fylkeskommunen. Til tross for at fylkeskommunen i mange av sakene nærmest ukritisk legger til grunn PPT sin vurdering, kan ikke PPT sitt standpunkt særskilt påklages. Er det riktig at vurderingen til PPT skal være så avgjørende at familier føler seg maktesløse i møte med dem?

Jussformidlingen:

I «Camillas» tilfelle konkluderte PPT med at hun ikke hadde behov for mer tid for å nå sine opplæringsmål. Etter loven er det nettopp dette som er sentralt, hvorvidt «eleven treng det i forhold til opplæringsmålene». I «Camillas» tilfelle ble det foretatt en vurdering av hennes behov uten at den sakkyndige hadde møtt henne. I sin tre avsnitt lange vurdering nevner PPT at eleven faglig sett har hatt god måloppnåelse, men legger utelukkende vekt på at utvidet tid «ikke vil bedre arbeidsutsiktene», at elevens «realistiske sysselsettingstilbud vil være innenfor det kommunale dagsenter— tilbudet» og at hennes «arbeidsmulig-heter ikke vil avansere til et høyere nivå».

Les også:

Når PPT legger vekt på elevens frem-tidige arbeidsutsikter, strider dette direkte mot loven. I realiteten har man avslått en søknad på bakgrunn av at elevens funksjonsnivå er for lavt. Fokuset på arbeidsmuligheter og ferdighetsnivå er diskriminerende. Utdanningsdirektoratet har i sin tolkningsuttalelse presisert at loven legger til grunn en lav terskel for å få lengre tid i videregående opplæring. Det er heller ikke krav om at behovet for mer opplæring er vesentlig. I det hele tatt er det problematisk at det ikke stilles krav om at den sakkyndige har møtt eleven. Jussformidlingen bemerker at man med denne praksisen fra PPT og manglende realitetsprøving fra fylkeskommunen står i fare for å uthule hele rettigheten.

Sterk tekst om Downs syndrom:

Jussformidlingen har ikke oversikt over hvor mange avslag på utvidet tid som baserer seg på urettmessige vurderinger fra PPT, men praksisen er klart betenkelig. Når PPT viser seg uskikket ansvaret ved å spekulere i samfunnsnytten til elever, er det klart at noen må reagere. Slik forhold er i dag kan det synes at PPT har for stor og avgjørende innflytelse på hvorvidt «Camilla», og andre som henne, får sjansen til å forankre livsavgjørende ferdigheter. Saken til «Camilla» er enda ikke avgjort, og familien er engstelig for at de ikke skal få gjennomslag. Utdannelse er en viktig faktor for den enkeltes livskvalitet og selvstendighet. Dette må i større grad anerkjennes av både PPT og fylkeskommunen.