Ghormach, Afghanistan, sommeren 2010: En gruppe norske soldater sitter i en pansret bil, som er under intens beskytning fra Taliban. En rakettdrevet granat slår inn i det ene dekket. Granaten går heldigvis ikke av, men punkterer dekket. Ut hopper løytnant Atle Eriksen, alene.

— Det er det vi kaller for «one man risk». Den gang var jeg singel, mens de andre karene hadde koner og unger hjemme. Selvfølgelig var det jeg som skulle skifte dekket, forteller Eriksen.

Hvert dekk veier 250 kilo. Han hører det før han kjenner det. Det tunge løftet river av festene mellom musklene og skulderen, men soldatene i den norske mentorstyrken kommer seg helskinnet tilbake til leiren.

Jessheim, Norge, februar 2012: Vesle Mathilde Sofie sitter på pappas fang. Da hun ble født for ni måneder siden, var han nyoperert og kunne ikke løfte datteren.

— Er du klar over hvordan det føles, spør Atle Eriksen.

Skulderskaden, tinnitus og hørselstap på høyre øre, gjorde at han måtte slutte i Forsvaret. Av samme grunn måtte han i fjor gi opp den nye jobben sin i politiets utlendingsenhet på Trandum.

Fem år i kø

Eriksen er bare en av flere hundre veteraner som fortsatt venter på å få erstatning og hjelp for skadene de er påført i tjeneste.

Veteranorganisasjonen Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS) har de siste årene fått på plass et advokatnettverk som har spesialisert seg på veteransaker. Syv advokater representerer for øyeblikket 160 krigsveteraner som er i rettslig konflikt med Nav eller Statens Pensjonskasse.

Ifølge Anders Grindaker i SIOPS er 45 av disse Afghanistan-veteraner, hvorav flere også har tjenestegjort på Balkan. Til sammenlikning benyttet 120 veteraner seg av advokatnettverket til samme tid i fjor.

— Den offentlige køen blir ikke mindre, og behandlingstiden går ikke ned, sier Grindaker.

Han sier en av de 160 veteranene har kjempet i fem år for å få erstatning.

Tall fra Statens Pensjonskasse viser at 229 krigsveteraner venter på at saken deres skal bli ferdigbehandlet. De fleste kravene dreier seg om psykiske skader. Mens 71 prosent av de innkomne sakene var under behandling ved utgangen av 2010, var dette antallet gått ned til 63 prosent på slutten av fjoråret.

— For dårlig, mener Jean Bobér Roosebom De Vries i Norsk Offisersforbund.

— Dessverre ser vi at pensjonskassen bruker veldig lang tid på saksbehandlingen. Ofte kan det bli problemer med å finne sakkyndige, og da ender veteranene som kasteballer i systemet, sier han.

Hvor mange krigsveteraner som står i Nav-kø, har ikke Nav oversikt over.

De siste årene er krigen i Afghanistan blitt mer intens og blodig. Ifølge en rapport fra Forsvaret, ble det i 2010 registrert over 200 personskader i Afghanistan. Frem til 2006 var antallet skader godt under 100 i året. Forsvaret forventer at stadig flere veteraner vil be om hjelp og erstatning i tiden fremover.— Antall henvendelser har femdoblet seg til over hundre i snitt pr. måned. Omtrent ti prosent av disse får hjelp av vår jurist. Her dominerer spørsmål om erstatning og veiledning om saksbehandlingen i Nav og Statens Pensjonskasse, sier general Robert Mood, leder for Veterantjenesten.

20 saksbehandlere

Mood mener den store pågangen skyldes både at krigsveteranene begynner å få øynene opp for Veterantjenesten, men også at det blir stadig flere Afghanistan-veteraner.

Etter BTs og VGs avsløringer om hvordan Norges krigsveteraner blir behandlet, lovet Forsvaret og regjeringen i januar i fjor at de skulle få slippe å kjempe en ny kamp mot statens saksbehandlere. De opprettet Veterantjenesten, som skulle gi veteranene et kontaktpunkt og en dør inn til systemet.

Det merker Atle Eriksen lite til.

Hørselsskadene hans er klassifisert som 14 prosents invaliditet. 15 prosent er det som skal til for å ha krav på menerstatning fra Statens Pensjonskasse. For Eriksens del kommer skulderen i tillegg – en skulder legene hans tviler på kan bli helt bra, selv med flere operasjoner. Problemet er at han ennå ikke har fått satt en invaliditetsgrad på skaden, og dermed ikke får tatt erstatningskravet videre.

Og der, i køen hos Nav, har Eriksens sak vandret i halvannet år mellom fire ulike Nav-kontorer.

— Til sammen har jeg hatt rundt 20 saksbehandlere, forteller han.

Blir advokatmat

Anders Grindaker i SIOPS mener Nav må omstruktureres, før det kan bli enklere for veteranene å få hjelp og erstatning.

— De bør få et fast spesialisert kontor å forholde seg til, slik man før i tiden hadde et eget kontor for krigsinvalide i Rikstrygdeverket. Dette forutsetter også at det må utvikles trygderettslige regler tilpasset denne gruppen, sier han.

Grindaker sier de får to-tre henvendelser fra krigsveteraner hver eneste dag. Mange av disse blir sendt videre til advokatnettverket.

— Vår erfaring er at sakene må rettsliggjøres før veteranene får gjennomslag for eksempelvis refusjonskrav. Nav har en beslutningsstruktur hvor de forskjellige tjenestene og ytelsene behandles hos ulike kontorer og saksbehandlere. Det gjør det umulig med en helhetlig tilnærming, mener Grindaker.

Advokatnettverket til SIOPS har hjulpet over tusen krigsveteraner siden 2006 i både trygde- og erstatningssaker.

Utmattelseskrig på hjemmebane

Av de 15 årene Atle Eriksen var i Forsvaret, tilbrakte han til sammen fem i konfliktområder. Men det er hjemme i Norge den tidligere soldaten mener han virkelig må ta frem det beste fra krigerkulturen han er opplært i.

Selv kaller Eriksen det en utmattelseskrig. Mot det norske velferdssystemet og Navs saksbehandlere.

— Det tar utrolig mye tid og suger energi. En gang spurte en saksbehandler om jeg trodde budsjettet hennes var utømmelig. Slike holdninger møter man, sier Eriksen.

Hjemme i sofakroken viser han frem den tykke permen som inneholder halvannet års brevveksling med offentlige etater.

Størstedelen av bunken kommer fra ulike Nav-kontorer. Mye er kvitteringer for spesialistbehandling, der han ennå ikke har orket å sende inn refusjonskrav.

Sover med radiopute

Tinnitusen er verst. Smertene i skulderen kan han leve med.

— Forestill deg den høyeste lyden, når en trikk bråbremser. Slik høres det ut, døgnet rundt. I store folkemengder, som på pub eller kafé, intensiveres ubehaget, og det blir umulig å følge med på en samtale. Bare det å delta i en barnebursdag blir for mye, forteller Eriksen.

Om natten sover han på en radiopute til lyden av bekkesilder. Om dagen bruker han høreapparat, for å kompensere for den konstante pipingen.

— Men det går egentlig bra med meg. Jeg har sivil jobb og en herlig, liten familie. De tar tankene vekk fra det onde, sier Eriksen.

— Det gjelder å reflektere over det som er bra i livet.

UTMATTENDE KAMP: - Atle er sterk som tar denne kampen, sier forlovede Cecilie Fosshaug. På halvannet år har Atle Eriksens sak vært innom fire Nav-kontorer og rundt 20 saksbehandlere.
HÅVARD BJELLAND
POSITIVE TANKER: Den ni måneder gamle datteren Mathilde Sofie og forloveden Cecilie Fosshaug er Atle Eriksens lykke i livet. - Det gjelder å reflektere over det som er bra i livet, mener han.
HÅVARD BJELLAND
IKKE ALENE: Atle Eriksen er bare én av mange krigsveteraner som står i offentlig kø. Minst 160 andre har hyret inn advokat for å få hjelpen og erstatningen de har krav på.
HÅVARD BJELLAND
BREV PÅ BREV: En stor, gul perm inneholder den tilsynelatende endeløse brevvekslingen med de offentlige instansene og Atle Eriksen. -Det sliter meg ut, sier han. Eriksen bruker høreapparat, for å kompensere for den konstante pipingen, som skyldes tinnitus.
HÅVARD BJELLAND
ERFAREN SOLDAT: I 13 måneder trente Atle Eriksen opp den afghanske hæren (ANA) som en del av den norske mentorstyrken. Eriksen har tjenestegjort i til sammen fem år i Libanon, Bosnia, Kosovo og Afghanistan.
HÅVARD BJELLAND
GIVENDE JOBB: Atle Eriksen er ikke bitter på Forsvaret, selv om han mener det offentlige har sviktet. - Jeg har hatt 15 fantastiske år i Forsvaret, sier han.
HÅVARD BJELLAND