Egil Flagtvedt (født 1932) bodde i Hesthaugen i Åsane de første fem årene av livet sitt.

Faren Martin A. Flagtvedt ble forpakter på Myrane (også kalt Myrplassen), en tidligere husmannsplass under Åstveit.

Egils familie, besto av faren, Martin A. Flagtvedt (1899-1960) og moren Dagny Konstanse f. Kobbeltvedt (1903-1988). Dette ekteparet fikk 13 barn sammen, hvorav 11 levde opp. Egil var nummer 7 i søskenflokken.

Fra idyll til forsøpling

Husmannsplassen Myrane lå tvers ovenfor der Åsane gymnas (Tertnes videregående skole) i dag ligger. Fra parkeringsplassen ved Myrarinden går en liten sti opp til stedet der huset lå.

På den tiden Egil flyttet til Myrane, var stedet eid av Rasmus Meyers legat, bestyrer av legatet var Finn Koller Meyer, far til den nålevende Rasmus Meyer. Egil forteller at Myrane var en idyllisk plass, med fin hage og frukttrær. Ved siden av huset sto et stort tuntre.

I dag er Bergen kommune eier av eiendommen, huset er borte, men det gedigne tuntreet, et lønnetre, står fremdeles der. Det er vel det eneste positive man kan si om stedet i dag. Eiendommen er sterkt overgrodd, forsøplet og burde vært ryddet! Oppfordringen til Bergen kommune er klar: få ryddet opp her!

Et bilde forteller

Vi kom i kontakt med Egil Flagtvedt gjennom den innsamlingen av bilder som pågår i Åsane. Et av bildene han hadde var et bilde med fem sovjetiske fanger og to tyske vakter. Dette bildet er så vidt vi vet ganske unikt fra Åsane, all den tid det er sovjetiske fanger med på bildet.

Vi fikk låne bildet og fikk også fortalt historien rundt det. Bildet er trolig tatt i 1943 av en av de tyske vaktene. Egil kan ikke helt huske hvem som ga familien hans bildet, men han mener det var en av vaktene.

Tyske kanonstillinger

Under krigen bygde tyskerne kanonstillinger på Myrane på Åstveit. På det meste var det 10 fanger som arbeidet med å bygge disse. Egil forteller at ”så vidt jeg husker var det 7 kanonstillinger på gården i tillegg til fem tømmerkoier som var i bruk som spise— og soveplasser for tyskerne”.

Tømmerkoiene lå der som Åsane gymnas ligger i dag. Bildet viser de sovjetiske krigsfangene og to tyske vakter som står inne i en kanonstilling. Det er ikke lett å se at dette er en kanonstilling, men Egil minnes at det ble funnet små grantrær i skogen som ble plantet rundt kanonstillingene for å kamuflere dem.

Disse krigsfangene var ikke i organisasjon Todt-leire som dem på Li og Saurås i Åsane. Krigsfangene som arbeidet på Myrane, bodde på Hellen festning og gikk mellom Hellen og Åstveit hver dag.

Den mørke tunnelen

I tillegg til kanonstillinger ble det under krigen skutt ut en tunnel i fjellet på Myrane. Den går 5 – 6 meter innover, går så 20-30 meter bortover på tvers og så ut igjen.

Utgangen ser ut til å være sperret igjen, men her var så mye kratt foran at vi ikke forsøkte å ta oss bort dit utenfra.

Egil Flagtvedt husker at det var nordmenn som sprengte ut tunnelen, mens krigsfangene arbeidet med steinen som ble sprengt ut. Tunnelen skulle brukes til sykestue eller ammunisjonslager, men ble aldri brukt til noe som helst av tyskerne.

Egil forteller at når flyalarmene gikk, ble de livredde og løp de alt de orket inn i denne tunnelen. Egil og familien hans brukte altså tunnelen som tilfluktsrom.

Utstyrt med en litt for liten lommelykt, førte Egil meg innover i tunnelen. Tunnelen var stor, du føler deg ganske liten når du går innover i fjellet på denne måten. Det var vått og svært mørkt, og det lå mye rusk og rask (boss) inne i tunnelen. Det var faktisk litt skummelt å gå innover der i stummende mørke.

At nervene holdt

Egil forteller at det var litt rart å vokse opp med tyskere og krigsfanger så nært innpå seg. På spørsmål om hvordan tyskerne behandlet ungene på Myrane, svarer han at ”tyskerne som var der var voksne, de hadde sikkert unger selv. I hvert fall behandlet de oss unger skikkelig”.

Det han i ettertid har tenkt på, er at foreldrene må ha gjennomgått et enormt nervepress under krigen.

Huset på Myrane lå midt i skuddlinjen, her bodde familien med så mange unger, her ble det bygget kanonstillinger og sprengt ut tunnel. I tillegg hadde de tyskere og sovjetiske krigsfanger rundt seg, i tillegg til alle flyalarmene. I ettertid kan Egil nesten ikke skjønne at mor og fars nerver holdt.

- Ilt å sjå barndomsheimen slik

Egil kom til Myrane i 1939 da han var 5 år gammel. Han ble boende på Myrane til han i 1957 giftet seg med Kjellaug Kårstad (f. 1935). Egil og Kjellaug bosatte seg først i Rollandsvegen, så hos svigerforeldrene på Heiane, etterfulgt av en periode i Selvik og Hjortlandsvegen, til de flyttet inn i eget hus på Almås i 1970.

Myrane må ha vært et fint sted å vokse opp. Egil har allerede nevnt hvilken idyll som rådet der. Da vi var på Myrane på onsdag, kom en dame gående forbi. Hun fortalte at hun hadde bodd på haugen over Myrane i vel 40 år. Hun husket godt huset og hagen og hvor fint det hadde vært der.

I dag er situasjonen annerledes. Huset er borte, det ble revet på slutten av 1950-tallet. Vi klarte så vidt å se noen steiner igjen etter grunnmuren.

Verre enn at huset er borte er at hele eiendommen er preget av forfall, gjengroing og forsøpling. Egil, som ikke har vært på stedet på lang tid, ble trist til sinns da han så stedet igjen. - Da e ilt å sjå barndomsheimen slik, sier Egil med tårer i øynene.

Lenker :

Ukens ukjente bilde - husmannsfamilie på Myrane

Som ukens ukjente bilde har vi tidligere brukt et bilde som viser litt av huset på Myrane. Det bildet skal være fra 1926, altså litt eldre enn Egils bilde fra Myrane i 1939. Egil husker at før hans familie flyttet dit, skal ha bodd en familie som het Myrmel der. Kanskje er det medlemmer fra Myrmel-familien som er avbildet i 1926. Er det noen som kan hjelpe oss med å identifisere dem?

Besøk Åsane Historielag **Åsane Historielag om gårder i Åsane

Åsane Historielag om Åstveit**

Aktuelle lenker fra bt.no/asane :

Samler Åsane i bilder **Ukens ukjente bilder

Fangeleirer og henrettelser i Åsane**

Marianne Herfindal Johannessen
Marianne Herfindal Johannessen.
Marianne Herfindal Johannessen
Marianne Herfindal Johannessen
Marianne Herfindal Johannessen
Marianne Herfindal Johannessen