Det er essensen i kjennelsen fra dommerne i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som ble gjort kjent i går.

Domstolen avviser ikke at de 159 saksøkerne, som alle hadde tysk far og norsk mor, kan ha vært igjennom fryktelige ting. De sier heller ikke at den norske stat ikke kan ha vært ansvarlig for enkelte av overgrepene.

Problemet er at barna rett og slett er for sent ute. Foreldelsesfristen på 20 år må gjelde, mener dommerne. Senest i 1985, da det var gått 20 år siden den yngste av barna fylte 21, skulle saken vært brakt for retten, mener de 17 dommerne i Menneskerettighetsdomstolens Storkammer.

Norge først med i 1953

De er dermed helt på linje med norske domstoler, som helt opp til Høyesterett har sagt at sakene er for gamle. Først i 1999 begynte rettsprosessene som nå er ved veis ende.

I avgjørelsen fra Strasbourg påpeker dommerne at det ikke bare er formelle grunner til at 20-årsregelen bør overholdes: Disse sakene viser at det er vanskelig å finne både vitner og annen dokumentasjon når det er gått så lang tid, sier dommerne.

Et annet problem er at Norge først sluttet seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i 1953. Ting som ble gjort i årene rett etter krigen faller derfor utenfor: Det gjelder både forsøkene fra det offisielle Norge på å deportere 9000 krigsbarn til Australia, loven som fratok en del krigsbarn statsborgerskapet, og loven om barnetrygd, som ble slik utformet at mange krigsbarn ble ekskludert.

Beviser mangler

Dommerne har også merket seg at ingen av de 159 saksøkerne er i gruppen som ble fratatt det norske statsborgerskapet eller deportert.

Dommerne sier historiene krigsbarna la frem i retten er «opprivende»: Beretninger om sosial utstengning, fysisk og psykisk misbruk, vanskjøtsel, mangelfull skolegang og feilplassering i psykiatriske institusjoner. De sier også at det ville vært «en meget alvorlig sak» dersom en stat skulle bli funnet å være ansvarlig for slike overgrep.

Men vitnemålene er preget av få detaljer om tid og sted, og beviser mangler, sier dommerne. De mener også at mye av det som beskrives bærer preg av å være enkelthendelser, ikke et sammenhengende overgrep over tid.

Ingen feiring

Hos Regjeringsadvokaten var de i går opptatt av å få frem at de var tilfredse, men at seieren over krigsbarna ikke var noe som ga grunn til feiring.

— Vi konstaterer at Menneskerettighetsdomstolen er enige med norske domstoler i hvordan lovverket skal tolkes, sa advokat Thomas G. Naalsund hos Regjeringsadvokaten i går.

I retten trakk Staten ikke i tvil at mange krigsbarn fikk lide vondt, men hevdet at dette var overgrep som enkeltpersoner må lastes for.

Hadia Tajik, politisk rådgiver for Bjarne Håkon Hanssen fremholder at prosessen har vært ryddig og at de nå tar dommen til etterretning.

— Dette har vært en vanskelig sak for de involverte. Vi synes det er positivt å få bekreftet at norske domstolers vurdering i saken er i takt med kjennelsen til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, sier Tajik.