I mange år forberedte norske myndigheter den tredje verdenskrig. Topphemmelige og detaljerte planer ble laget for hvordan vi skulle klare oss gjennom et russisk angrep i Nord-Norge og atombomber mot norske byer.

Den 9. april 1940 kom krigen på et temmelig uforberedt kongerike. Det skulle aldri skje igjen.

Fyrlyktene langs kysten skulle slukkes, og Vegvesenet var klare med falske veiskilt for å forvirre den fremrykkende fienden.

Bensinpumper

Vidar Simmenes har arbeidet med beredskapsplanene for Bergen og Hordaland siden 70-tallet. Han har sett dem smuldre opp, litt etter litt.

— Vi hadde for eksempel lagret pumper som skal få bensin opp av tankene på bensinstasjoner, om strømmen skulle bli vekke, sier han.

Pumpene illustrerer hvor mye tenkning og planlegging som var gjort for å forberede samfunnet.

Byen skulle tømmes

  • Man tenkte at neste krig ville komme, sier han.

— Det var bare usikkert når det ville skje.

Nøyaktige planer for evakuering av 90.000 bergensere var klare. Folk skulle innlosjeres hos familier i indre deler av fylket og i Sogn og Fjordane.

Lister over huslyder med tall på hvor mange de kunne ta imot, ble oppdatert til langt opp på 70-tallet.

Hotel-sykehus

Hotellene i Hardanger skulle gjøres om til sykehus. Utstyr for sykehusdrift var lagret flere steder. Både senger og medisinsk utstyr. Sykehusene i Bergen måtte kanskje evakueres og man regnet dessuten med mange skadede fra krigshandlinger i Nord-Norge.

Jordbruksskolen på Stend skulle bli sykehus for Marinen. Et stort aggregat ble installert.

NRK hadde hemmelige radiostudioer rundt i landet. Broer skulle ødelegges.

I tilfelle mobilisering, var det planlagt egne bussruter gjennom hele landsdelen for å frakte soldatene til enten Bømoen, Ulven, Haakonsvern eller andre mobiliseringssteder.

Forbudt å gå fra jobb

— Ruteselskapene ville rett og slett bli tatt over av Staten, sier Simmenes.

Staten kunne også nedlegge forbud mot å forlate arbeidsplassen. Om du var sykepleier, for eksempel, kunne Staten forlange at du ble på jobb.

Rett etter forrige krig vedtok Stortinget Krigsloven og Forsyningsloven. Disse to lovene gir myndighetene frie tøyler i en krisesituasjon.

— Jeg tviler på at man hadde fått vedtatt slike lover i dag, sier Simmenes.

Men det var før

Han har sett en gradvis nedbygging av den gamle beredskapen. I 2004 måtte han kassere lageret av rasjoneringskuponger. 10 tonn hefter som skulle brukes i tilfelle rasjonering, ble kastet som boss.

Slike kort lå rundt i alle kommuner. Til sammen ble det kastet 20 tonn slike hefter i Hordaland.

— Det syns jeg var synd, forteller han.

Han mener det var et enkelt system som ville fungert bra. Hver person skulle fått hver sitt hefte for mat- og tekstilrasjoner.

— Det er fort gjort å bygge ned, men vanskelig å få det på plass igjen, mener han.

Tusenårsfreden?

Beredskapslagre er tømt og solgt unna. I dag forbereder man seg på atomnedfall, klimaendringer og terror.

Sist høst gjennomførte fylkesmannens beredskapsavdeling en øvelse der en atomreaktor i England sendte ut store mengder radioaktivitet. Etter to dager ville atomskyen komme inn over oss.

— Dette ville naturligvis vært en alvorlig situasjon som vi må forberede oss på.

Likevel syns han det er trist at de gamle planene har smuldret opp.

— De som opplevde krigen hadde kanskje de sterkeste følelsene for dette, tenker han.

— Kanskje det er feil å forberede forrige krig, tenker han videre.

Noen gammel grinebiter som syns alt var bedre før, vil han ikke bli.

— Men vi har ingen grunn til å tro at «tusenårsfreden» har senket seg over oss.

Hva mener du? Trenger Norge fremdeles slike beredskapsplaner?

RASJONERING. Hefte med rasjoneringsmerke. Ti tonn med slike hefter ble kastet i 2004.
BRØDMERKER. merkene med stor B, er brødmerker. De blå er for "ekstra varer".
GAMMEL BEREDSKAP. Han har tatt vare på ting fra den omfattende krigs-beredskapen.
FORBUD MOT Å GÅ HJEM. Staten kan bestemme at du må bli på jobben.
MAT I KRISE. Tre generasjoner stridsrasjon. Hver pakke gir nok mat for en dag.