— Skadene ble store og kunne lett ha blitt enda større. Ut over det rent økonomiske, dreier det seg også om viktige, kulturhistoriske bygg, sier statsadvokat Benedikte Høgseth ved Hordaland statsadvokatembeter.

Hun har tatt ut tiltalen mot kvinnen i 40-årene og skal også være aktor i rettssaken.

- Ikke fare for menneskeliv

De alvorligste punktene i tiltalen - påtenning av en bygård i Lille Øvregate 20 C, Bergen skolemuseum og det fredete kirkebygget St. Jørgen ved Lepramuseet - er tatt ut etter den såkalte «mordbrannparagrafen» i straffeloven. Denne delen av tiltalen er tatt ut etter ordre fra Riksadvokaten.

Brannene ble påtent med få minutters mellomrom om kvelden torsdag 11. april i fjor.

- MEST MULIG SKADE: «Du tenner ikke på en brann for at den skal bli slukket på et minutt. Det er for å gjøre mest mulig skade. Jeg ble vel litt skuffet og irritert over at det ble så lite som det ble». Det sa den nå tiltalte kvinnen i et intervju med BT i april i fjor, en uke etter at hun startet brannene. ARKIVFOTO: ODD MEHUS

Høgseth understreker likevel at mordbrann-alternativet av bestemmelsen ikke er brukt.— Basert på bevis og branntekniske vurderinger, mener vi det ikke var fare for menneskeliv ved brannene. For eksempel var alle de berørte våkne, og ingen av dem hadde bevegelsehemminger.

— Tiltalen fokuserer på de materielle skadene og den nærliggende faren for at skadene kunne ha blitt enda større, sier statsadvokaten.

Vi mener det ikke var fare for menneskeliv ved brannene

Benedicte Høgseth, statsadvokat

Brannene i sentrumskjernen ble alle påtent i såkalte brannsmitteområder i Bergen - områder der faren for spredning anses som særlig stor.

— Brannvesenets raske og aktive innstas ble avgjørende for å begrense skadene, sier Høgseth.

Erstatning: Cirka 22 mill.

I tiltalen tas det også «forbehold om» å kreve erstatning fra den tiltalte kvinnen. Høgseth sier at erstatningskrav vil bli fremmet, men at eksakt beløp ennå ikke er klart.

— Kostnadsberegningene er ikke helt klare ennå. Foreløpig ligger overslagene på cirka 22 millioner kroner totalt, for skadene på bygården og på kirken, sier Høgseth.

Hun vil få oppdaterte overslag før rettssaken starter.

Saken handler mer om psykiatri enn om brannstifting

Linda Ellefsen Eide, kvinnens forsvarer

- Er det mulig å inndrive denne erstatningen fra tiltalte?

— Det er ikke veldig spesielt at tiltalte ikke vil ha råd til å betale et erstatningskrav. I praksis er det et regresskrav fra forsikringsselskapene vi fremmer i retten, sier statsadvokaten.

Høgseth vil ikke si noe om konkret om hvilken straff som kan bli aktuell.

— Men det er uansett snakk om mange års fengsel. Vi har eksempler fra lignende saker der Høyestrett tar utgangspunkt i et straffenivå på 10-11 år. Men hva jeg vil lande på er det som sagt altfor tidlig å si noe om.

Både Statsadvokatene i Hordaland og Riksadvokaten er enige om at det i utgangspunktet ikke er nødvendig med noen særreaksjon, altså forvaring, i saken.

— Den vurderingen vi har per i dag, er at det vil være tilstrekkelig med fengsel. Den kvalifiserte gjentagelsesfaren ved løslatelse vil ikke være så stor at vi har vurdert det nødvendig med tidsubestemt straff, sier Høgseth.

«Som forventet»

Kvinnens forsvarer, advokat Linda Ellefsen Eide, sier hennes klient «ikke har sterke reaksjoner på tiltalen».

— Det var forventet at den ble slik. Hun vet hva hun har gjort og angrer veldig, sier Ellefsen Eide.

Det er helt illusorisk å tro at min klient skal kunne betale noe av dette

Linda Ellefsen Eide, kvinnens forsvarer

Kvinnen er funnet tilregnelig av rettspsykiatrisk sakkyndige. Forsvareren opplever sin klient slik at saken handler «mer om psykiatri enn om brannstifting».

— Hun har sagt at det hun gjorde var et skrik om hjelp. Like før brannstiftingene i sentrum, ba hun om frivillig plassering på Sandviken sykehus. Hun var for syk til å være på det distriktspsykiatriske senteret der hun oppholdt seg. Det gis støtte i en vurdering som Fylkeslegen har gjort i etterkant. Det som er trist er at Sandviken anså henne for frisk til å være hos dem, sier Ellefsen Eide.

— Hadde hun kommet inn på Sandviken, kunne brannene vært unngått. Det er ikke snakk om en klassisk pyroman her; det er i hvert fall ingen indikasjoner på at hun liker å se ting brenne.

- Hvordan er erstatningskravet for henne?

— Det er helt illusorisk å tro at min klient skal kunne betale noe av dette. Men blir hun dømt, så vil erstatningsbeløpet hefte ved henne.

Ellefsen Eide tror rettssaken, som er planlagt å starte i juni, ikke blir noen «strafferettslig spissfindig sak».

— Hun har erkjent straffskyld og fastholder det. For oss blir det viktige å få frem hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke ble satt inn flere tiltak for å hjelpe henne. Hun anså seg selv som syk på det tidspunktet hun tente på brannene, sier Ellefsen Eide.

15 MILLIONER: Erstatningskravet etter brannen i St. Jørgen kirke ved Lepramuseet er foreløpig beregnet til 15 millioner kroner. For påtenningen av kirken er kvinnen også tiltalt for å ha påført betydelig skade på et kulturminne av «særlig nasjonal eller internasjonal betydning» (straffelovens § 152b). ARKIVFOTO: RUNE NIELSEN
TREVILLA: Kvinnen er også tiltalt for brannstifter-forsøk ved Villaveien 1 i Bergen (bildet), noen timer før påtenningen av de tre byggene i sentrum. Brannen i trevillaen fra 1878 slokket av seg selv og førte kun til mindre skade. Den tiltalte kvinnen må i retten også svare for påtenning av to gress-, kratt- og buskbranner på Sotra i april i fjor. ARKIVFOTO: KNUT STRAND