— Løsningen er veldig enkel, vi må se på heroinavhengige som alle andre pasienter, og behandle dem som deretter, sier Haraldsen.

Han mener fastlegene bør ta over primæransvaret for rusavhengige pasienter, og at heroinavhengige som søker hjelp straks bør få behandling med substitusjonsmedisin som Subutex.

— De må få dekket konsultasjoner hos fastlegen, slik at de har råd til å oppsøke lege. Og de må få medisin uten å måtte slite for det og uten ventetid, sier Haraldsen.

Han får støtte fra Icro Maremmani, president i den europeiske foreningen for medikamentbehandling av opiatavhengige (Europad).

— Så mange overdosedødsfall som dere har i Bergen og Oslo i forhold til folketallet, ser man ikke i andre europeiske byer. Problemet er filosofien bak rusbehandling i Norge. Nåløyet for å få medikamentell behandling er for trangt. Rekkefølgen bør snus. Pasientene bør først få medisiner for å bli stabilisert, deretter kan man gi dem psykososial støtte til rehabilitering. dere gjør edt omvent, sier Maremmani.

Mistet fastlegeavtalen

I likhet med Haraldsen mener han fastlegene bør få en større rolle.

— Det tror jeg vi vil se mer og mer av, både i Europa og USA, i årene som kommer, sier han.

Selv ble Haraldsen fratatt retten til å skrive ut vanedannende preparater og mistet i 2007 fastlegeavtalen sin med Sandefjord kommune, etter at han hadde delt ut medisiner til sine heroinavhengige pasienter. Han mener praksisen hans i Sandefjord fikk det resultatet han ser for seg i Bergen:

— Antall overdosedødsfall stupte, og det ble slutt på heroinomsetning. Heroinavhengige foretrakk Subutex også når de skulle handle illegalt, sier han.

At medisiner selges på det illegale markedet ser han ikke på som noen stor fare.

— Den illegale omsetningen er forsåvidt med på å løse problemet, sier han.

Haraldsen mener imidlertid omsetning av medisiner, for eksempel i Nygårdsparken, vil dø ut av seg selv hvis alle heroinavhengige får det han mener er riktig behandling.

— Da vil det jo ikke være behov for noe illegalt marked lenger, sier han.

I dag får rusavhengige substitusjonsmedisiner gjennom LAR (legemiddelassistert rehabilitering). For at fastleger skal få skrive ut slike medisiner, trengs regelendringer. Det har ikke Bergen tid til å vente på, mener Haraldsen.

— I mellomtiden kan Bergen opprette poliklinikker som en nødløsning, kanskje etter modell av Lasso-prosjektet i Oslo, sier legen.

Medisin uten byråkrati

Lasso-prosjektet i Oslo er et lavterskeltilbud til heroinavhengige, der de får substitusjonslegemiddelet Subuxone, uten å måtte gå gjennom byråkratiet som skal til for å få LAR-behandling.

Slike nødpoliklinikker var blant temaene Haraldsen diskuterte med helsebyråd Hilde Onarheim da han var i Bergen denne uken.

— Det var et veldig hyggelig møte. Men kommunen har et vanskelig regelverk å forholde seg til, sier han.

Onarheim sier til BT at det viktigste er at rusavhengige får behandling så raskt som mulig.

— For å få dette til må staten endre regelverket for hvordan behandling kan skje. Dersom det viser seg hensiktsmessig å organisere behandlingen på den måten Haraldsen foreslår, vil vi gjerne se nærmere på dette i Bergen kommune.

— Vil dere også vurdere å opprette «nødklinikker»?

— LASSO-prosjektet er interessant. Dersom resultatene viser seg å være gode, kan dette være noe som også Bergen kommune bør vurdere, sier Onarheim.

— Samtidig som vi ønsker å behandle og rehabilitere flere rusavhengige, må vi også øke fokuset på kontrolltiltak. Kriminelle som selger rusmidler må stoppes, og vi er svært imot Stoltenbergs forslag om å sende kriminelle asylsøkere som selger rusmidler ut i kommunen. Dette er både dårlig ruspolitikk og dårlig integreringspolitikk.