— Vi er først og fremst forbannet på sertifiseringsselskapene som har godkjent livbåtene det er funnet svakheter på, sier Hansen.

Fra i sommer er det dukket opp mangler og svakheter ved flere av livbåtene som er i bruk i Nordsjøen. Det begynte med at livbåtene til Statoils Kristin- og Veslefrikk-plattformer ikke besto en test. Disse livbåtene er nå forsterket og modifisert ved fabrikken til Umoe Schat-Harding i Rosendal.

Skroget bøyes inn

Deretter ble det funnet tilsvarende svakheter ved andre livbåter som er i bruk ved oljeinstallasjonene. Feilen består i hovedsak i at skroget på de lukkede frittfall-livbåtene får en innbøyning i møtet med vannflaten. Dette gjelder livbåter som utløses fra en krok og slippes direkte i sjøen, og også livbåter som glir ned en rampe eller sliske mot vannflaten. Det er i alt 103 slike livbåter i bruk på ni installasjoner.

— Klart dette får oss til å tenke. Vi har også lov til å være litt sinte, sier Statoils sentrale hovedverneombud.

Inntil saken er ytterligere gransket, er det innført restriksjoner i bruken av dem. I en evakuerings-situasjon sitter oljearbeiderne i to «etasjer» om bord i disse livbåtene. Nå tillates bare den nederste seteraden brukt. I noen tilfeller har dette ført til at bemanningen av sikkerhetshensyn er redusert på enkelte plattformer.

Uro

Manglene på livbåtene har ført til en viss uro blant offshorearbeidere.

— Vi liker situasjonen dårlig. Sikkerheten er alfa og omega for oss. Den primære rømningsveien er med helikopter, men i dårlig vær kan livbåtene være eneste vei bort fra en plattform som må evakueres, sier Statoils hovedverneombud, Peter Alexander Hansen.

Tilsynssvikt

Alle livbåter er godkjent etter gjeldende regelverk.

— Det er her vi mener at både tilsynsmyndigheter og sertifiseringsselskaper som Lloyds har sviktet. Enten er det feil og mangler ved regelverket, eller så er livbåtene ikke tilstrekkelig testet. Noen har ikke gjort jobben sin, og lent seg til etablerte standarder. Det er alarmerende, og svekker tilliten vår til tilsynssystemet, sier Hansen.

— Hva vil dere gjøre med det?

— Vi kommer garantert til å forfølge saken på en eller annen måte. Akkurat nå synes vi det er rett å ha fokus på å få orden på disse livbåtene, og å gjenopprette de ansattes tillit til dem, sier hovedverneombudet i Statoil.

Flest hos Statoil

Hans selskap har flest livbåter av den aktuelle typen om bord på plattformene i Nordsjøen.

— Har du tillit til at Statoil rydder opp?

— Ja, jeg har hundre prosent tillit til at Statoil gjør det som står i deres makt for å få driftssikre livbåter. Jeg tror ikke det står på penger, sier Peter Alexander Hansen.

Statoils informasjonssjef i Bergen, Harald Schjelderup, bekrefter hovedverneombudets oppfatning.

— Selvfølgelig skal vi ordne opp. Våre ansatte skal føle seg trygge, koste hva det vil, sier han.

Bransjesak

Problemet med livbåtene er blitt en bransjesak. Oljeindustriens Landsforening (OLF) har i samarbeid med produsentene, teknologimiljøene, de ansatte og Petroleumstilsynet satt i gang en full gjennomgang av alle frittfall-livbåter på norsk sokkel. OLF har også som mål å sørge for en grundig gjennomgang av rutiner, testprosedyrer og gjeldende regler. OLF oppfordrer også myndighetene om å sette i gang en revisjon av nasjonale forskrifter og internasjonale sikkerhetskoder.

VEGAR VALDE