Sjøtroll Havbruk har søkt konsesjon om fire nye oppdrettsanlegg i Sognefjorden. Nå har elveeierne fått nok av oppdrettsnæringen i fjorden.

— Jeg opplever det som skjer nå som en liten folkeaksjon. Vi handler fordi vi ser at villfisken er i fare, sier Bjørn Vike, leder for elveeierne i Aurland.

Elveeierlagene i Nærøydalselva, Årøyelva, Lærdalselvi, Flåmselva og Aurlandselva har nå gått sammen om å skrive brev til Sogn og Fjordane fylkeskommune, som behandler oppdrettssøknadene. I brevet vil de advare om at laksen i elvene deres er truet.

- Laksefjorden en vits

Elveeierne reagerer spesielt på søknader fra hordalandsbaserte Sjøtroll Havbruk, som ikke lenger kan bruke enkelte deler av Hardangerfjorden.

— Hardangerfjorden er mer eller mindre ødelagt, og nå vil de flytte seg til Sognefjorden. Hvis man åpner for ytterligere fortetting av oppdrettsanlegg her, vil det bli en vits å kalle Sognefjorden for en nasjonal laksefjord, sier Vike.

Elveeierne misliker særlig søknadene om anlegg ved Torvund i Høyanger.

— Det sjokkerer meg at det i det hele tatt er et tema. Høyanger kommune må sette ned foten og si nei, selv om det er pengesterke krefter som presser på for mer oppdrett, mener Vike.

Bjarne Meel er sivilingeniør og rådgiver for elveeierne. Han sier villaksen dør når den må gjennom beltet med oppdrettsanlegg på vei ut til havet. Den indre delen av Sognefjorden er nasjonal laksefjord og lukket for oppdrettsanlegg. Grensen går omtrent på kommunegrensen mellom Høyanger og Balestrand.

— Utviklingen i ytre del av Sognefjorden er helt uakseptabel. Laksestammen i vassdragene er nede på kritisk nivå og flere anlegg vil bety at situasjonen blir verre. Det må tas grep, sier Meel.

Hundrevis av lus

Meel mener villaksens betydning for bygdene i Sognefjorden ikke kan overdrives.

— Flere av elvene i indre Sognefjord er verdensberømte lakseelver, og gir betydelige ringvirkninger til det lokale næringslivet, sier Meel, og legger til at en stor del av identiteten til sogningene er knyttet opp mot laksefisket.

Høyanger jakt- og fiskelag er heller ikke positivt innstilt til Sjøtroll Havbruks planer om å etablere enda et oppdrettsanlegg i deres nærområde.

— Vi har mer enn nok problemer med lakselus og rømt oppdrettsfisk i elvene våre som det er, sier Rolf Magne Tveit i jakt- og fiskelagets elvefiskutvalg.

Han forteller at skepsisen mot oppdrettsnæringen er voksende i Høyanger.

— Det er til dels store innslag av oppdrettsfisk i Daleelva, og vi har tatt opp villfisk med 30–50 lus på seg. Av og til ser vi sjøørret som er infisert av flere hundre lus, forteller Tveit.

— Dette ønsker vi ikke mer av. Oppdrettsnæringen fra Hordaland er ikke velkommen her, understreker han.

Vant til protester

Sjøtroll Havbruk tar imidlertid protestene fra elveeierne med stor ro.

— Vi er vant til lokale protester når det er snakk om å etablere oppdrettsanlegg. Men da er det viktig å huske på at lakseoppdrett kanskje er den mest effektive måten å produsere sunn mat på, sier administrerende direktør Hans Jørgen Runshaug i Sjøtroll Havbruk.

Nå vil han spille på lag med elveeierne, dersom han får positivt svar på de fire konsesjonssøknadene.

— Det er like viktig for oss som for elveeiere og laksefiskere å redde villaksen. Vårt samarbeid med elveeierlagene i Hardanger og forskningsmiljøene har fått en ny giv det siste året, og vi utførte en vellykket våravlusning i år. Ting kan tyde på at lusen er blitt mindre resistent mot behandlingen vår enn tidligere, mener Runshaug.

Bør flere få drive med oppdrett i Sognefjorden? Si din mening i feltet under!