Det slo ned som en liten bombe da Direktoratet for naturforvaltning i juni i fjor sa ja til import av to typer genmodifisert mais til mat og fôr.

Miljøverndepartementet skal ta endelig stilling til søknadene, men avgjørelsen lar vente på seg. Det har skapt spekulasjoner om at den rød-grønne regjeringen vurderer å tillate den omstridte maisen. Det vil i så fall bety et vendepunkt i norsk politikk på genmatområdet.

Bred front

Et trettitall organisasjoner, som spenner fra Forbrukerrådet, via politiske ungdomsorganisasjoner til Biodynamisk forening, krever i et brev til regjeringen at maisen ikke tillates i Norge.

De peker på at Direktoratet for naturforvaltning sier ja til import og videreforedling av produktene, samtidig som de avviser dyrking av den her i landet.

– Det er etisk uakseptabelt å åpne for bruk av genmodifiserte avlinger som er dyrket i andre land, men som vi ikke tillater dyrket i Norge på grunn av hensyn til helse og miljø, heter det i brevet.

Biotech-giganter

Det er de to multinasjonale bioenergigigantene Monsanto og Bayer Crop Science som har søkt om godkjennelse av de maistypene. Både Mattilsynet og Vitenskapskomiteen for mattrygghet anbefaler godkjenning. De mener det verken finnes miljø— eller helserisiko knyttet til produktene.

– Den brede motstanden fra organisasjoner som Forbrukerrådet via Kirkens Nødhjelp til en samlet norsk bondestand bør overbevise statsråd Erik Solheim om at han bør si nei til disse genmaisene. Det sier programkoordinator Bell Batta Torheim i Utviklingsfondet.

Miljøverndepartementet har overfor BT ikke ønsket å si når avgjørelsen faller, bortsett fra at den er nært forestående.

Den norske genteknologiloven av 1993 sier at genmat må være bærekraftig, ikke miljø- eller helseskadelig. Den må også være etisk og samfunnsmessig forsvarlig.

Marita Aarekol (Arkiv)